Oppfølging av pasienter som har mottatt høye huddoser ved intervensjonsprosedyrer ved Oslo Universitetssykehus

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Strålevernforskriften (2010) krever at deterministiske stråleskader på pasientens hud, som resultat av langvarige og/eller kompliserte intervensjonsprosedyrer, skal meldes til Statens Strålevern. Formålet med denne studien er å identifisere pasienter som har mottatt en huddose ! 3000 mGy etter intervensjonsprosedyre(r) utført på to utvalgte sykehus innenfor Oslo Universitetssykehus (OUS), og kartlegge om disse pasientene har blitt fulgt opp i henhold til institusjonenes og nasjonale retningslinjer. Prosjektet skal også kartlegge hvordan intervensjonsradiologer forholder seg til doseparametere og rapporteringsrutiner for oppfølging av disse pasientene. Metoder: Dosemålinger: Fantommålinger ved bruk av pleksiglass plater og Unfors Patient Skin Dosimeter ble utført ved forskjellige bordhøyder (angiografibordet høyere (!) eller lavere (") i forhold til isosenter på angio/intervensjonsapparatet med underbordsrør) og for ulike rørvinkler. Kumulativ dose (CD Cumulative Dose) som fremkommer på angio/intervensjonsapparatet og den beregnet huddosen fra CD (ESDCD Entrance Surface Dose [ESD]) ble sammenlignet med den målte huddosen (ESDUnfors). Retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler: Ved oppslag i sykehusenes radiologiske informasjonssystem (RIS) ble alle pasienter som hadde gjennomgått en eller flere intervensjonsprosedyrer i perioden 01.06.2009 - 31.12.2011 identifisert. For pasienter med estimert huddose ! 3000 mGy ble Dose Areal Produkt (DAP), CD og gjennomlysningstid for intervensjonsprosedyren hentet ut fra RIS i tillegg til eventuell oppfølgingsplan fra pasientens journal. Spørreskjemaundersøkelse: 14 intervensjonsradiologer fikk utdelt et spørreskjema med spørsmål om doseparametere, rapportering og oppfølgingsrutiner av pasienter i forbindelse med gjennomføring av intervensjonsprosedyrer. Etiske hensyn: Etiske aspekter er vurdert og alle delene av prosjektet er godkjent av Personvernombudet på OUS og leder for avdelingen der studien ble gjennomført. Resultater: Dosemålinger: Sammenlignet med ESDUnfors er CD underestimert for bordhøyder " #10 cm (angiografibordet befinner seg 10 cm lavere enn isosenter), og overestimert for bordhøyder ! #5 cm (angiografibordet befinner seg 5 cm lavere enn isosenter). Det er en sterk sammenheng mellom ESDCD og ESDUnfors. Retrospektiv gjennomgang av pasientjournaler: Av totalt 868 pasienter, som hadde gjennomgått en intervensjonsprosedyre i den utvalgte tidsperioden, var det 29 (3,3 %) med estimert huddose 3000 mGy. For 5 av pasientene ble det funnet beskrivelse om stråledose og/eller risiko for deterministiske stråleskader i RIS. For 1 pasient ble det funnet beskrivelse om gjennomført observasjon av hud i pasientjournalen. En av pasientene ble informert om risiko for deterministiske stråleskader som følge av den gjennomførte intervensjonsprosedyren. Ingen av pasientene ble fulgt opp etter at de ble utskrevet fra sykehus. Spørreskjemaundersøkelse: Tretten av 14 intervensjonsradiologer besvarte spørreskjemaet. Svarene avdekket at intervensjonsradiologene var mest opptatt av doseparametere ved langvarige og etter utførte intervensjonsprosedyrer, og at de hadde begrenset kunnskap om hvilke doseparametere som skulle vedlegges i forhold til stråledose til hud etter en intervensjonsprosedyre. Det kunne ikke påvises en gjeldende praksis for rapportering og informasjon av kliniker i forbindelse med mistanke om deterministiske stråleskader som følge av prosedyren. Konklusjon: Dosemålinger bekrefter at CD ikke gir et nøyaktig estimat for huddose. Pasientene med en estimert huddose ! 3000 mGy ble ikke fulgt opp i henhold til institusjonens (sykehus A) og nasjonale retningslinjer. Intervensjonsradiologene hadde begrenset kunnskap om samsvaret mellom doseparametere fremstilt på apparat og pasient huddose