Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern?»
Abstract
«Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern?»» som presenteres i denne rapporten utgjør delstudie 1i «Samarbeidsprosjektet «Sosial innovasjon med ball –Recovery på banen. Gatelagsfotball som entreprenøriell rusomsorg»». Hovedprosjektet inngår i et samarbeid mellom Fotballstiftelsen, Senter for Sosialt Entreprenørskap og Samskapende Sosial Innovasjon (SESAM) og Senter for psykisk helse og rus (SFPR). Hovedprosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Oslofjordfondet og består av tre delstudier. Delstudie 1 fokuserer på gatelagspillernes erfaringer med, om og på hvilke måter gatelagfotball bidrar i deres recoveryprosesser. Delstudie 2 fokuserer på organisasjonsmessige forhold knyttet til gatelagsfotball. I delstudie 3 fokuseres det på gatelagfotballens plass i den norske og nordiske velferdsstatsmodellen. «Gatelagsfotball som Recovery på banen – «Verdens beste ettervern?»» retter fokus mot å beskrive og utforske hvordan personer med utfordringer innen rus og psykisk helse erfarer deltakelse i gatelagsfotball. Studien har følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke erfaringer har deltakerne med gatelagsfotball i forhold til deres recoveryprosesser?, 2. På hvilke måtererfarer deltakerne at gatelagsfotball har bidratt i deres sosiale situasjon og livssituasjon? og 3. Hvilke synspunkter og forslag har deltakerne til endringer og forbedringer av gatelagene? Metode Delstudie 1 er utviklet i tilnærmingen samarbeidsbasert forskning med en kompetansegruppe bestående av tre aktive spillere og tre forskere fra SFPR. Spillerne har opplevd psykisk helse og rusmiddelvansker og har deltatt gjennom hele forskningsprosessen Det innebærer utvikling av intervjuguide, rekruttere deltakere, legge til rette for og lede kvalitative intervjuer. Det er benyttet flerstegsfokusgruppeintervjuer med deltakere fra fire gatelag som metode for dataskaping i denne studien. Det ble totalt gjennomført åtte fokusgruppeintervjuer, to i hvert lag, med i alt 50 deltakere. Flerstegsfokusgruppeintervjuer gir mulighet til å utdype og utforske tema grundigere. Første runde med fokusgrupper ble gjennomført i mars 2018 og andre runde ble gjennomførte i juni 2018. I den enkelte fokusgruppe deltok mellom 8 og 18 personer. Deltakerne er rekruttert gjennom fire klubber i norsk eliteserie. Kompetansegruppen har analysert data gjennom en samarbeidende tematisk analyseprosess og skrevet denne sluttrapporten. Temaene som var i fokus i intervjuene var basert i de tre forskningsspørsmålene gjennom en semistrukturert intervjuguide. Funn Gjennom analysen fremsto det fire hovedtemaer: 1) Fotballaget, 2) Et samhold som gjør at du kan være deg selv, 3) Norges beste ettervern, og 4) Ønsker framover. Hvert tema vil bli belyst med undertemaer for å fange variasjon, fellestrekk, forskjeller og sammenhenger. Hvert hovedtema presenteres med et ulikt antall undertemaer. Noen konklusjoner og anbefalinger Studien diskuterer funnene gjennom tre perspektiver: 1) Vegen til banen, 2) Treningsbanen, og 3) Ambisjonene. Hvert tema blir belyst og diskutert gjennom ytterligere undertemaer. De sosiale forskjellene mellom spillerne på gatelagene er liten, kanskje så liten at den ikke merkes eller kan påtales. Samholdet, felleskapet og kollektivet mellom spillere, trenere og de ulike lagene er meget sterkt, og gjør en forskjell i de ulike spillernes recoveryprosesser. Gatelagene er arenaer av samhold, felleskap og mennesker som ser deg og hverandre. Det er også treningsarena for disse menneskelige væremåtene samt å komme i fysisk form ved å trene og spille fotball. Her bryr folk seg om hverandre – enten de er spillere eller trenere – som en deltaker sa: «Gatelagene er Norges beste ettervern!». Siden starten av gatelag i Norge i 2011 er det gjort få systematiske studier relatert til en norsk kontekst. Det synes åpenbart at den norske modellen med organisering av gatelag knyttet til eksisterende fotballklubber, er original og ikke nevneverdig utbredt i internasjonalt. Dette faktum burde kunne danne grunnlag for bredere og mer omfattende studier av «Den norske modellen». Både som inspirasjon for andre og for å kunne belyse modellens samfunnsmessige sammenhenger og muligheter knyttet til fellesskap, sosial integrasjon og antistigmatiserende arbeid. Mulige ideer til videre utforskning av og med gatelagsfotball kan være: 1. Den sterke fellesskapsfølelsen – mer kunnskap om hva det er som bidrar til fellesskap i vårt sterkt individualistiske samfunn, 2. Tjenestenes nærhet og tilgjengelighet: hvordan gjør det mulig og
erfaringer fra fagpersoner, 3. Studier med fokus på trenernes erfaringer, kompetanse og praksiser, 4. En nasjonal studie av som fanger alle gatelag med metodisk tilgang innenfor kvalitative og kvantitative metoder med vekt på å undersøke resultater relatert til arbeid, opplevd bedring av psykisk helse og rus, livskvalitet og sosiale levekår, og 5. En «costbenefit » studie der en sammenligner deltakelse i gatelag og samarbeid med tjenester ut fra gatelaget med «treatment as usual».