Barnehagelæreres praktisering av en helhetlig tilnærming til læring

Abstract

Studien om barnehagelæreres arbeid med en helhetlig tilnærming til læring er en del av ekspertgruppen om barnehagelærerrollen sitt arbeid. Begrunnelsen for studien må sees i lys av ekspertgruppens mandat, som er å framskaffe et kunnskapsgrunnlag om barnehagelærerrollen som grunnlag for styrking av rollen. En helhetlig tilnærming til læring er et uttrykk for et pedagogisk grunnsyn i barnehagen som ser omsorg, lek, læring og danning i sammenheng. Sammenhengen henviser til en bred tilnærming til læring som er knyttet til barnehagens verdigrunnlag (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 7). Det er et stort fortolkningsrom knyttet til hvordan rammeplanen skal fylles med konkret innhold (Ljunggren et al., 2017, s. 4). Det er derfor interessant å undersøke hvordan barnehagelæreres tolkninger av en helhetlig tilnærming utspiller seg i praksis. Flere har pekt på om den helhetlige tilnærmingen svekkes i presset mellom ulike læringsdiskurser (Bae, 2018; Nygård, 2017; Scmidt, 2018; Vallberg Roth, 2014) noe som kanskje fører til at barnehagelærerne står i et krysspress. Er en helhetlig tilnærming til læring kun et ideal, eller gjenspeiles den i praksis? Hva kjennetegner den i så fall?

Det viktigste i studien har vært å undersøke barnehagelæreres profesjonsutøvelse med en helhetlig tilnærming til læring, det vil si at vi har vært opptatt av hvordan omsorg, lek, læring og danning er integrert i det daglige arbeidet. Formålet har vært å få en dypere forståelse for barnehagelæreres helhetlige tilnærmingspraksis. Problemstillingen i studien har vært følgende: Hva kjennetegner barnehagelæreres profesjonelle arbeid med en helhetlig tilnærming til læring? I studien har vi primært lagt til grunn en sosiokulturell teoretisk forståelse. Det bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis, i sammenheng med kultur, språk og fellesskap. Konseptet «støttende stillas» (Bruner, 1972) har blitt brukt for å vise hvordan barnehagelærerne, gjennom en helthetlig tilnærming til læring, skaper betingelser for læringsprosesser som kan fremme barns trivsel og allsidige utvikling. Metodologisk er studien designet som en kvalitativ skyggestudie. Vi har vært opptatt av å komme så nær praksisutøvelsen som mulig og valgte derfor å skygge – altså følge etter – barnehagelærere i deres daglige arbeid på avdelingen for å se hvordan de praktiserte en helhetlig tilnærming til læring.

I tillegg til å videofilme praksis samtalte vi med barnehagelærerne i etterkant. Vi snakket også med barnehagelærerkollegaene deres for å få deres kommentarer på handlingene. Resultatene i studien viser at omsorg, lek, læring og danning er integrert i og kommer til uttrykk i hverdagsaktiviteter og i aktiviteter som er initiert av barnehagelærerne og av barna. Barnehagelærerne praktiserer en helhetlig tilnærming til læring med ulik grad av fleksibilitet og kontroll. Gjennom empiriske eksempler har vi vist hvordan omsorg, lek, læring og danning praktiseres som en helhet. Dimensjonen lekens egenverdi og læring gjennom lek flettes sammen med omsorg i barnehagelærernes praksis. Leken har en relasjonell verdi når barnehagelærerne hjelper og støtter barn i samspill og lek med andre barn. Samtidig er barnehagelærerne opptatt av den sosiale og språklige erfaringen og læringsmulighetene som skjer i leken. Omsorgshandlingene er tydelige i integrasjonen ettersom de knyttes til både læringsprosessene i leken og til trygghet som forutsetning for å delta i lek.

Et hovedfunn er at en helhetlig tilnærming til læring kjennetegnes ved at barnehagelærerne støtter barna i ulike situasjoner og ved hjelp av ulike strategier. I barnehagelærernes praksis er det i hovedsak den sosiale og relasjonelle dimensjonen som vektlegges i barns læring, og barnehagelærerne jobber primært prosessorientert, ikke utbytteorientert. Studien viser at barnehagelærerne må ha ressurser som gjør det mulig å dele barna inn i små grupper og lekegrupper slik at integrasjonen mellom omsorg, lek, læring og danning kan realiseres gjennom støttehandlingene til barnehagelærerne. Kunnskap om lek og barnehagelærernes rolle i en helhetlig tilnærming må gis en betydelig plass i barnehagelærerutdanningen.

Når man skal støtte barnet i den nærmeste utviklingssonen, er det svært viktig å forstå hvor det enkelte barnet er i sin læring og utvikling. Det er også viktig å forstå barnegruppen og hvordan man kan støtte lek og læring i gruppen. Da er barnehagelærernes faglige kompetanse helt avgjørende. De mange støttehandlingene som barnehagelæreren gjør i løpet av dagen for å fremme barns trivsel, læring og allsidige utvikling kan lett bli sett på som en selvfølge og dermed bli utelatt i dokumentering av barnehagens oppgaver. Derfor må barnehagelærernes bidrag (støttehandlinger) løftes fram i dokumentasjon og vurdering av pedagogiske oppgaver, slik at de synliggjør sin profesjonsutøvelse som grunnlag for å utvikle en praksis som ivaretar en helhetlig tilnærming til læring.

This study, Early childhood teachers (ECTs) professional practice with a holistic approach to learning, is part of the expert group`s overall work in developing and strengthening the ECTs role. The Ministry of Education appointed the expert group September 7th. 2017. The expert group delivered their report: Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv-et kunnskapsgrunnlag December 5th 2018. The purpose of this study is connected to the expert group`s mandate, which is to provide knowledge on ECTs professional practice as a basis for developing and strengthening the role. A holistic approach to learning is the expression of an educational approach in early childhood education, which integrates care, play, learning and formation. It refers to a broad approach to learning emphasized in the Framework plan (Utdanningsdirektoratet, 2017), as sometimes expressed through the term educare (bringing together education and care as a whole).

The Framework plan requires interpretation and translation into practice (Ljunggren et al., 2017, p. 4). Therefore, it is interesting to investigate how the interpretations of ECTs unfold into practice. It has been pointed out whether the holistic approach is weakened in the tension between different learning discourses (Bae, 2018; Nygård, 2017; Scmidt, 2018; Vallberg Roth, 2014). Do the ECTs experience a cross-press? This makes us ask if a holistic approach to learning is merely an ideal, or is it reflected in practice? If so, what characterizes a holistic approach to learning in practice? The focus of the study has been to investigate the ECT`s professional practice with a holistic approach to learning. The purpose has been to get a deeper understanding of the integrated practice between care, play, learning and formation, which guided the research question: What characterizes the ECT professional work with a holistic approach to learning?

The theoretical perspective is a socio-cultural theoretical understanding, which is based on an assumption that learning takes place through participation in social practice. Methodologically, the study is designed as a qualitative shadowing study. Shadowing was chosen to get as close to professional practice as possible, that is, following ECTs in their daily work at the department during the day. In addition to videotaping the practice, we discussed with the ECTs as well as their ECTs colleagues to complement the purpose of the actions.

Through empirical examples, we have shown that the integration of care, play, learning and formation takes place, and is expressed throughout the day in different activities. Dimensions of play and play based learning integrate with care in practice. Play has a relative value in terms of children's interaction with other children while the ECTs is also concerned with the opportunities for social and language learning that takes place in play. Care actions are evident in the integration as they relate to both the learning processes in play and for wellbeing as a prerequisite for participation in play. One main finding is that ECTs are providing support for the children in different situations using different strategies. The concept of "scaffolding" (Bruner, 1972) has been used to show how ECTs create conditions for learning processes that can promote children's well-being and development. It is essentially the social and relational dimension that is emphasized and how they primarily work process-oriented and not evident-oriented. Further, ECTs balance their practice between different degrees of flexibility and control.

Implications from the study are the need for the ECTs to have resources that make it possible to arrange small groups and playgroups so that the integration between care, play, learning and formation can be realized through the supportive actions of the ECTs. In early childhood teacher education (ECTE) knowledge of the key concepts of care, play, learning and formation must be discussed and emphasized in relation to age and development. Support in the nearest development zone places great demands on trying to understand the children’s learning and development in order to provide the right support and help. In addition, huge demands are made to understand the children's group and how play and learning in the group can be supported. The professional competence of the ECT is crucial to support the children in their learning processes when play, social learning and language are to be part of an integrated practice. The pedagogical learning environment ECTs facilitate through their supportive actions forms the basis for children's learning. These are a number of everyday and important actions, which an ECT does to support children’s learning wellbeing and development during the whole day. That is why the supportive actions and their intentions must be part of documentation and assessment work to highlight ECTs professional agency and responsibility in developing a holistic and integrated practice.