| dc.description.abstract | I internasjonal og nasjonal forskning, samt nasjonale styringsdokumenter og satsninger,løftes viktigheten av god ledelse frem for å sikre bedre læringsbytte hos elevene. Dette gjøres gjennom tilrettelegging for en kollektiv læringskultur og ved å se ledelse en som distribuert aktivitet. Denne studien undersøker hva som kjennetegner en ledelsespraksis i lederteam som bidrar til profesjonsutvikling. Den er en kvalitativ kasusstudie og bygger på kvalitative intervjudata, samt plandokumenter, fra to rektorer og seks avdelingsledere på to kombinerte videregående skoler. Oppgaven bygger på en sosialkonstruktivistisk
tradisjon hvor kunnskap og ledelse sees på som sosial konstruert i interaksjonen mellom mennesker. Praksisarkitekturene til Kemmis og Grootenboer er valgt som teoretisk rammeverk og hovedteori. Valget av en praksisteoretisk tilnærming til ledelse kommer som svar på kritikken om en manglende kobling mellom teori og praksis i mer tradisjonelle ledelsesteorier.
Studiens hovedfunn er at ledelsespraksis i lederteam kjennetegnes av et felles språk som fremmer refleksjon og samtale, en distribuert ledelsespraksis preget av tillitt og et ensrettet fokus på elevens læring som overordnet mål for alt lederarbeid. Studien argumenterer for at en ledelsespraksis som skal holde fast ved at elevens læring er overordnet alt krever en tilstedeværelse for å lykkes. Denne tilstedeværelsen forstås som en språklig tilstedeværelse gjennom samtaler og refleksjon i lederteamets sayings. Den forstås gjennom deltakelse i lærernes læring i kollektive læringsprosesser, doings. Og den
forstås gjennom ledelse som en distribuert praksis preget av tillitt og maktbevegelighet i lederteamets relatings. Implikasjoner for videre forskning vil kunne være å rette fokus på hvordan felles fagspråk i skolen kan gjøres gjeldende for både lærere og ledere som en samlet profesjon. Ledelsespraksis i lederteam er foreløpig fortsatt relativt uutforsket på grunnskolenivå og i forlengelsen av denne studien håper jeg det kan inspirere til å forske videre på ledelse som praksis også i den konteksten. Og sist men ikke minst, hva har det å si for skoleledelse at ledere tar et aktivt standpunkt om at skoleledelse fremfor alt annet omhandler elevenes læring?
Nøkkelord: ledelse som praksis, praksisperspektiv på ledelse, praksisarkitekturer,
profesjonsutvikling, distribuert ledelse, felles språk, profesjonsfelleskap.
ABSTRACT
In recent years there has been an uptake in international and national research and policy
documents that highlights the importance of leadership in increasing students’ learning
outcomes. This thesis investigates the characteristics of leadership as practice, set in the
context of team leadership, and how this practice contributes to the development of the
school’s professional community. It is a qualitative case study set in the scientific frame
of social constructivism. This entails the notion that knowledge, as well as leadership, is
constituted through, and situated in, our social interactions. The thesis draws on
empirical material from two individual interviews, two focus group interviews, and four
planning and strategy documents from two upper secondary schools. Taking a practice
theory approach to leadership, the theoretical framework based on the notion of practice
architectures from Kemmis and Grootenboer, is arguably a response to the criticism that
traditional leadership theories fail to capture the complexity of leadership as practice.
The study’s main findings are that leadership as practice is characterized as reflective and
conversational; as distributed making trust and power defining factors; as well as that the
students learning outcomes is the outspoken overall goal of all the work connected to
being a school leader. The study argues that a leadership practice in teams that focuses
on student learning outcomes as its overall goal requires a presence in order to succeed.
A presence that is mediated through the sayings, doings and relatings of leadership as
practice set in teams. Implications for further study is connected to the deputy head role
especially in lower secondary school where leadership practice in teams similar to this is
rare. The leaders’ focus on student outcomes should also be explored further as is in
great contrast the principals of New Public Manangement that has rolled into the
Norwegian school context in the last decade. Lastly, I hope the power of collective
language in the reflection and dialog on tacit knowledge, highlighted through the
leadership practices in this study, will spark an interest for further inquiry of the power
of a collective language that frames both teachers’ and leaders’ professional practice.
Keywords: leadership as practice, practice perspective on leadership, team leadership,
practice architectures, professional development, distributed leadership, collective
language, professional communities | nb_NO |
