| dc.description.abstract | Av alle markeder som eksisterer i en velutviklet økonomi som den norske, så er kanskje boligmarkedet det markedet de fleste økonomiske aktører har nært forhold til og er opptatt av. Dette har en åpenbar sammenheng med at dette er det markedet som de fleste av alle aktørene i økonomien er eksponert mot i en eller annen form. Utviklingen i boligmarkedet er viktig for husholdningenes opptak av gjeld og over 80 % av bankenes utlån er sikret med pant i boliger (Naug & Jacobsen, 2004). Endringer i prismekanismene i boligmarkedet vil derfor ofte ha en direkte effekt på de ulike aktørers private økonomi som er sterkere enn for endringer i andre markeder.
I denne avhandlingen ser vi på boligmarkedet i Oslo spesielt. Dette fordi det er i Oslo den største veksten har funnet sted over en lengre periode og ikke minst så er det her boligforskriften er strengest. Å begrense studiet til Oslo gir oss også en naturlig og konkret avgrensing. Dette er viktig av flere årsaker, men ikke minst så er boligmarkedet preget av store regionale forskjeller.
Vi tar utgangspunkt i Geanekoplos (2014) teori om at kredittsykluser og økende tilgang til kreditt er den viktigste driver for boligprisene og at boligforskriften således har vært sterkt medvirkende til boligprisfallet med kredittbegrensinger. Dette leder oss fram til følgende problemstilling:
På hvilken måte og hvor mye har innføringen av boligforskriften påvirket eiendomsmarkedet i Oslo?
Dette er interessant å studere videre, for selv om det finnes flere forskere som har pekt på behovet intervenering i overopphetede boligmarkeder (Geanekoplos, 2014), så finnes det lite forskning som måler effekten av slike tiltak. Vår masteroppgave kan således være et bidrag til å forstå effekten av kredittreguleringer og spore til videre forskning på området.
Dataene som utgjør variablene er i hovedsak hentet fra kilder som utarbeider offisiell statistikk som SSB, Norges Bank, Finans Norge og Eiendom Norge. Vi har valgt å benytte sesongjusterte indekser fordi de eliminerer markedets naturlige sesongsvingninger og således gir et riktigere bilde av den underliggende utviklingen2. Vi har benyttet Naug & Jacobsens (2004) modell for prisdannelse til å identifisere predikatorer og kontrollvariabler. Dataene strekker seg over en 10 års periode fra 2008 – 2017. Vi har data for alle relevante variabler målt kvartalsvis. For å kontrollere modellen har vi gjort en ytterligere regresjon med estimerte (glattede/vektede) tall på månedsbasis.
Begge modellene viser at innføringen av boligforskriften har hatt en signifikant negativ påvirkning på prisen. Videre finner vi at innføringen av boligforskriften har hatt en signifikant påvirkning på bankenes utlånspraksis som igjen har signifikant påvirkning på prisen. Vi finner ikke støtte for at innføringen av boligforskriften har påvirket prisen gjennom en endring i publikums forventninger.
Vi konkluderer derfor med at våre hypoteser og antagelser om innføringen av boligforskriften har hatt en negativ effekt på boligprisen er bekreftet og at reguleringen har hatt den avkjølende effekten på boligmarkedet som finansmyndighetene var ute etter. | nb_NO |
