| dc.description.abstract | Bakgrunn
Mange straffedømte strever med økonomiske og sosiale problemer, arbeidsløshet og fysiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer. Norsk kriminalpolitikk bygger på verdier som rettssikkerhet, humanisme og likebehandling. samt ivaretakelse av de innsattes velferd og borgerrettigheter. Tilbakeføring til samfunnet har lenge vært en bærebjelke i det norske rettssystemet. Man ønsker å redusere tilbakefall og styrke de innsattes evne til å leve et lovlydig liv etter soning. Samtidig er internasjonale soningsforhold preget av hardere, mer hevnorienterte og lukkede regimer. Som en motvekt til soningsforhold kun preget av straff, er konseptet helsefremmende fengsler utviklet. Helsefremmende fengsler søker å ivareta sikkerheten i et omsorgsfullt miljø der de innsattes verdighet og menneskerettigheter anerkjennes. Bastøy fengsel peker seg ut som et humanistisk alternativ til mer tradisjonelle fengselspraksiser. Soningsforholdene beskrives som å være preget av åpenhet, humanisme og økologiske perspektiver. Hovedhensikten med pilotstudien var å utforske og beskrive forhold ved Bastøy fengsel som virker helsefremmende. Studien søker å utvikle systematisert og forskningsbasert kunnskap om disse forholdene, samt å antyde hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres i det videre arbeidet med å utvikle helsefremmende fengsler. Vi har arbeidet ut fra følgende forskningsspørsmål:
1) Hvordan kan Bastøy beskrives og forstås som et helsefremmende fengsel? 2) Hvordan kan soning ved Bastøy styrke de innsattes mestringsressurser og empowerment? Metode I denne forskningsbaserte studien er det gjennomført fokusgruppeintervjuer med innsatte ved Bastøy. I tillegg har forskerne deltatt på en dialogkonferanse med tidligere innsatte og hatt en rekke uformelle samtaler med fengselsledelsen. En rekke skriftlige kilder om Bastøy er også benyttet. Funn Beskrivelsen av funnene er todelt. I den ene delen beskriver vi Bastøy som setting. Setting er et annet begrep for kontekst. Her setter vi fokus på hvordan fengslet ble til. Vi beskriver fengslets verdigrunnlag og hvordan fengslet er organisert i dag. Beskrivelse av de ulike avdelingene der de innsatte sysselsettes, er vektlagt. Dessuten beskriver vi hvordan fengslet kan forstås som et landsbyfengsel og hvordan samskaping og lokaldemokrati ivaretas. I den andre delen beskriver vi funn fra de innsatte. Tre hovedtema ble analysert fram: 1) Overgangen fra «lukka» til soning på øya, delt i undertemaene Frihetssjokket og Å være nær friheten og samtidig være berøvet fra den. 2) «Her stiller vi opp for hverandre» og 3) «Her venner vi oss til samfunnet utenfor». Noen konklusjoner og anbefalinger Funnene fra Bastøy viser at det er mulig å skape anstendige soningsforhold som kan være helsefremmende på ulike måter. Anstendige soningsforhold kan bidra til å starte en recoveryprosess hos de innsatte og å styrke empowerment. Gode soningsforhold med vekt på ansvar og ressurser framfor problemorientering kan være av avgjørende betydning for reintegrering i samfunnet etter endt soning. Da reduseres også muligheten for tilbakefall til rus og kriminalitet, som er viktige mål med straffen i Norge. Vi vil fremheve flere helsefremmende faktorer ved Bastøy: Det gjelder den unike nærheten til natur, dyr og planter. Det gjelder hvordan det fysiske og det sosiale miljøet på øya tilrettelegges og skaper støtte og felleskap mellom de innsatte og mellom innsatte og ansatte. Det gjelder vektleggingen av å utvikle gode relasjoner mellom innsatte og ansatte der den enkeltes verdighet anerkjennes. Vi vil også framheve de helsefremmende aspektene knyttet til at innsatte sees som medborgere med rettigheter og plikter og får trening i lokaldemokrati innen fengslets rammer. Soningsforholdene legger også til rette for at de innsatte får ansvar, valg og kontroll over sin rehabiliteringsprosess, noe som sannsynligvis bidrar til empowerment. Arbeidsfelleskap med andre, deltakelse i jobb og fritidsaktiviteter, samt mulighet til å ta formell utdanning styrker de innsattes selvfølelse og opplevelse av å kunne noe og være verd noe. De får muligheter til å realisere evner og ferdigheter, være til nytte, oppleve mening og motvirke selvstigmatisering. Samtidig undrer vi
oss over om de innsatte på Bastøy får trening nok til å delta i et vanlig arbeidsliv etter løslatelse. Vi har også identifisert noen spenninger og paradokser knyttet til den frustrasjonen de innsatte erfarer med å få kontakt med friheten og samfunnet utenfor - uten å være fri. Soningsopplegget på Bastøy ser ut til å ha en klar sosialpolitisk orientering. Tilnærmingen reflekterer verdier i den norske velferdsstaten som dreier seg om at arbeid mot sosial marginalisering og ulikhet også skal bidra til å motarbeide kriminalitet. Det viser at kriminalpolitikk kan ha sentrale komponenter av sosial rettferdighet, ikke bare et spørsmål om å kontrollere farlige personer. På bakgrunn av denne studien vil vi anbefale at fengsler legger til rette for at innsatte får mulighet til å utvikle kompetanse som forbereder og kvalifiserer dem til livet etter soning. Arbeids-‐ og skoletilbud må være oppdatert i forhold til samfunnet utenfor fengselet og benytte seg av ny informasjons-‐ og datateknologi. Det er også viktig at innsatte får kompetanse til å takle fengselshverdagen. Det ble poengtert av Hammerlin i 1994 (Hammerlin, 1994) og er like gyldig fortsatt. Innsatte må også få mulighet til forsoning med familie og nærmiljø. De trenger å få bearbeidet savn, sorg og skyldfølelse. Innsatte må få anledning til å få bevisstgjort, sette ord på og håndtere paradokser og spenninger knyttet til den relative frihet og frihetsberøvelsen. Vi støtter forslaget til Alnæs (2006) om obligatorisk tilbakeføring til samfunnet fra lukket fengsel via åpent fengsel. Hensikten er å styrke de innsattes mulighet for å leve uten kriminalitet etter soning. Basert på denne rapportens funn ser vi det som sentralt å få mulighet til å forske mer på hvordan de innsatte erfarer livet etter soning på Bastøy. Hvordan klarer de seg ute i samfunnet? Har oppholdet på Bastøy styrket dem i å klare livet utenfor på en bedre måte? I så fall, hvordan og hvorfor? I første omgang vil det være interessant å følge en gruppe innsatte som har fulgt det nye løslatelseskurset før de løslates, og etter løslatelse. Et sentralt spørsmål vil da være hvordan de opplever effekten av løslatelseskurset. Har det vært til hjelp? Hva annet kunne vært nyttig som forberedelse til løslatelse? Andre sentrale spørsmål er hvordan løslatelseskurset blir påvirket av de innsattes planlagte deltakelse i utforming og innhold. Kan det ut fra disse erfaringene utformes metoder og teorier for hvordan løslatelseskurs for innsatte best mulig kan utvikles og gjennomføres? | nb_NO |
