Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkjelberg, Vibeke
dc.date.accessioned2018-09-18T10:16:18Z
dc.date.available2018-09-18T10:16:18Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2563141
dc.description.abstractVerdens Helseorganisasjon (WHO) definerer et helsefremmende lokalsamfunn som ”et lokalsamfunn som utvikler fysiske og sosiale miljøer som gjør det mulig for folk å støtte hverandre i alle livets funksjoner og oppnå sitt fulle potensial” (Hofstad, Raanaas, Nordh, Aamodt, & Hjelpet, 2016). For å legge til rette for dette må man bekjempe utenforskap. Det er så mange måter å oppleve utenforskap på. Fattigdom (Gustavsen & Kobro, 2012), manglende fritidstilbud (Hofstad et al., 2016), velferdstilbud som ikke passer (Eimhjellen & Loga, 2016; Gustavsen & Kobro, 2012) og manglende tilhørighet (Heggen, 2004; Wikan, 1995) er noen årsaker. Sosialt entreprenørskap er en ganske ny metode i norsk sammenheng (Brøgger, 2017; Eimhjellen & Loga, 2016), men har eksistert lenge i andre deler av verden, blant annet USA. Med økende mangfold i den norske befolkningen, har det oppstått et behov for et oppdatert velferdssystem. For å få til dette, har de norske politikerne åpnet opp for å se på løsninger som kan bygge bro mellom individ og system. Jeg har forsøkt å belyse denne tematikken gjennom å se hva vi kan lære av andre som har brukt denne metoden lenger, og ved å lete etter komplementære historier i USA og Norge. Mitt mål har hele tiden vært å formidle deltakernes opplevelser. For å få til dette best mulig har jeg benyttet meg av intervjuer av deltakerne og av sosialarbeiderne som deltakerne, samtaler, observasjoner samt litteratur. Problemstillingen er som følger: Sosialarbeidere og deltakeres refleksjoner over sosialt entreprenørskap som metode. Hvilke helsefremmende effekter pekes på, og hvordan kan disse forebygge utenforskap? Studiets funn viser at sosiale entreprenørskap fungerer som brobygger og hybrid på tross av ulike velferdsmodeller. I den liberalistiske modellen ser det ut til at de dukker opp i mangel på dekkende velferdsløsninger. I den sosialdemokratiske modellen ser det ut til at det sosiale entreprenørskapet kan fange opp de som ikke passer inn i de ulike kategoriene i velferdssystemet. Jeg har benyttet meg av forskningsrapporter og teoretiske perspektiver for å analysere mitt materiale. Eimhjellen og Logas forskningsrapport om sosiale entreprenørskap (Eimhjellen & Loga, 2016) har vært til stor hjelp for forståelsen av selve metoden, men også for å se det store bildet. For å få en bedre forståelse av deltakernes opplevelser, valgte jeg å bruke Antonovskys salutogenese som utgangspunkt. Å se hele mennesket og ikke bare en del av det mener Antonovsky er viktig for å få et dekkende bilde av vedkommendes helsetilstand. Giddens teorier har vært anvendelige for å se sammenheng mellom aktør og struktur, og for å se hvordan mennesker som faller utenfor et fellesskap kan være et produkt av samfunnet. Giddens teorier om at vi er de største ekspertene på oss selv, ser ut til å være en akseptert holdning eller retningslinje i de sosiale entreprenørskapene. I denne avhandlingen belyses problemstillingen via ulike teorier knyttet sammen med aktuell forskning, og funnene deles inn i tre kapitler. Det første kapittelet handler om hvordan samfunn og system kan skvise ut mennesker og forlate de i utenforskap uten at noen ser dem. Deltakerne og sosialarbeiderne har fortalt om faktorer som har spilt en rolle for deltakernes veivalg, og om positive erfaringer og helsefremmende effekter som følge av deltakelse i de sosiale entreprenørskapene. Det andre kapittelet tar for seg samskaping som fenomen, og hvordan dette påvirker deltakerne. Samskaping er et moteord i norsk politikk, og handler om medbestemmelse og mestring. Pestoff mener det er nøye å få frem nyansene rundt et slikt begrep. Han påpeker viktigheten av medbestemmelse i prosessene, men sier at minst like viktig er implementeringsdelen av arbeidet for at medbestemmelsen skal være reell (Pestoff, 2016). Siste kapittel tar for seg hvordan sosiale entreprenørskap tilbyr deltakerne hjelp og verktøy til å reparere ødelagte relasjoner. Deltakerne tilhører ofte mindre eller mer sårbare grupper, og mange har usunne tilknytningsmønster. Kombinasjonen av å gi deltakerne medbestemmelse og meningsfylte oppgaver, mestringsfølelse og tilhørighet ser ut til å ha ulike helsefremmende effekter og en utvidet opplevelse av sammenheng (Antonovsky, 2012, s. 39). I noen tilfeller hemmer det utenforskap, og det ser ut til at sosiale entreprenørskap kan være en metode som kan fungere som et supplement til velferdssystemet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgenb_NO
dc.subjectsosiale entreprenørskapnb_NO
dc.subjectsosialarbeiderenb_NO
dc.titleConnecting the dots. En kvalitativ studie om sosialarbeidere og deltakeres refleksjoner over sosiale entreprenørskap som metode.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel