| dc.description.abstract | Denne avhandlingen omhandler sosialarbeiderne med lang fartstid, og hvordan de forstår egen motivasjon for å forbli i yrket. Studien er kvalitativ og består av åtte narrative intervjuer, samt feltarbeid. Datainnsamlingen er foretatt i California og i Sørøst-Norge.
Studien springer ut av et større samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Sørøst-Norge og California State University Dominguez Hills.
Av studiens funn fremgår det flere aspekter som motiverer sosialarbeideren til å forbli i yrket. Deres arbeid består i å avdekke og oppklare handlingsmønstre som skaper
ødeleggende spiraler. Dette gjelder både i undersøkelsesfasen hvor mønstrene nøstes opp på individnivå, og ved oppdagelsen av systematisk urettferdighet i det sosiale rom (Bourdieu & Wacquant, 1993, s. 34). Kunnskapen som oppnås i dette arbeidet motiverer til videre innsats for å bryte mønstrene, og skape nye. For å skape nye mønstre i individer jobber sosialarbeiderne med den andres selvoppfatning (Leira, 2003, s. 22). I arbeidet for å oppnå strukturelle endringer benytter sosialarbeiderne beslutningspåvirkning og kraften i det gode argument (Aakvaag, 2008, s. 174-175). Sosialarbeidernes dype kjennskap til brukernes kontekstuelle forhold, og de sterke strukturelle føringer individet utsettes for, kan få arbeidet til å virke uoverkommelig. For å motvirke egen motløshet ser sosialarbeiderne individet med et selv som er refleksivt og som innehaver av ressurser som kan foredles (Blumer, 1986, s. 12-15, 62-64).
Studien har en komparativ og transnasjonal karakter. Informantene er behandlet som ett sett informanter. Likevel er det forskjeller som utkrystalliseres som beror på nasjonale forhold. I grove trekk er de amerikanske sosialarbeiderne mer strukturorientert sammenlignet med de norske sosialarbeiderne. Der sosialarbeiderne i California ønsker å forandre samfunnsstrukturer til å passe individet jobber deres norske kollegaer for å tilpasse individet til strukturene. I begge land gjøres tiltak for å bedre individets situasjon her og nå. Forskjeller kan forstås i lys av de ulike velferdsregimene hvor sosialarbeiderne jobber. I avhandlingen danner Esping-Andersens plassering av Norge i et sosialdemokratisk regime og USA i et liberalt regime det kontekstuelle bakteppe for det sosiale arbeidet (1990, s. 26-29). Felles for de intervjuede sosialarbeiderne, på tvers av land og stilling, er et ønske om å se mennesker lykkes, og individets anerkjennelse og aksept i storsamfunnet (Glenn, 2011, s. 1-3).
. | nb_NO |
