| dc.description.abstract | Hva er livsmestring? Bakgrunnen for min interesse for livsmestring er at «Folkehelse og livsmestring» er kommet inn som ett av tre tverrfaglige temaer i ny overordnet del til læreplanen. Elevene skal utvikle kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Aktuelle temaer strekker seg fra følelser til økonomi. Kompetansen skal fremme god psykisk og fysisk helse og gi mulighet til ansvarlige livsvalg. Et karriereveiledningsperspektiv er mer enn veiledning for valg av videregående skole. Karriereveiledning i skolen er viktig for å lære elever å ta valg og forstå ansvaret som følger med. Det handler om å se muligheter for å være en del av et skole- eller arbeidsfellesskap. Alternativet kan være en form for utenforskap. Ungdommens identitet, verdier og interesser er viktige når de skal ta valg. Som karriereveileder har man mulighet til å hjelpe elever til å se mulige valg for framtiden. Utdanningssystemet i Norge gir mange muligheter. For noen blir det et slitsomt jag etter å prestere i et system som kanskje ikke passer for dem. Jeg ønsket å finne ut: «Hva er livsmestring? Og hvilken plass kan livsmestring få i karriereveiledning i norsk skole?» Min forskning tar utgangspunkt i at vi gjennom språket skaper bilder eller representasjoner av virkeligheten ut fra det vi kjenner. Disse bildene er gjenstand for tolkning. Ved at «Folkehelse og livsmestring» er kommet inn som nytt tverrfaglig tema, vil det oppstå ulike forståelser ut fra om man har et skoleperspektiv eller et helseperspektiv. Interesser og preferanser er ikke objektivt gitt. I en diskurs er det rom for å stille spørsmål ved etablerte oppfatninger fra et kritisk-analytisk ståsted. Jeg har undersøkt om «livsmestring» og «å mestre livet» er det samme i skolen. Hva er det som eventuelt skiller? Ved å se på ord som står sammen med «livsmestring» og «å mestre livet» i Stortingsmelding 28 har jeg systematisert for å se etter likheter og forskjeller. Med utgangspunkt i høringsutkastet til ny overordnet del til læreplanverket, har jeg sett på endringer i vedtatt overordnet del. Jeg søker å belyse hva som fremmes og hva som tones ned. Analyseverktøyet “What´s the problem represented to be?” er brukt for å kritisk vurdere innføringen av «livsmestring» i skolen. «Å mestre livet» og «livsmestring» er ikke det samme i Stortingsmelding 28. «Å mestre livet» er knyttet til å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger samt å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap» er to av tre tverrfaglige temaer. Livsmestring og medborgerskap holdes adskilt. Det som fremmes fra høringskast til vedtatt overordnet del, er fokus på livet nå, individualisering og at elever skal handle ansvarlig. Det som tones ned, er framtid, samfunn og identitet. Om livsmestring er svaret, hva er da problemet? Psykiske plager øker blant jenter på ungdomstrinnet, viser Ungdata-undersøkelsen. Flere har etterlyst at det må jobbes systematisk med psykisk helse i skolen. En endring i avsnittet «folkehelse og livsmestring» fra høringsutkast til vedtatt overordnet del er at «å fremme helse» er blitt spesifisert til «å fremme god psykisk og fysisk helse». Med temaet livsmestring kom psykisk helse inn i skolens planer, men det er ikke gitt at det er problemet. Det ligger både et individuelt og et samfunnsperspektiv i karriereveiledning og «Folkehelse og livsmestring». Det er en hjelp til den enkelte, men det er også et økonomisk spørsmål for samfunnet. Å ha ungdommen i skolen og at de har god helse er lønnsomt. Slik jeg ser det, er det behov for både «å mestre livet» og «livsmestring». Ved individualiseringen og ansvaret som legges på den enkelte, er fokuset på nåtid forsterket og livsmestring i hverdagen mer aktuelt. Samtidig må «å mestre livet» og å hjelpe elevene å vite hvem de er i en større sammenheng, være med i en kjerne som skole, lærere og karriereveiledere jobber ut fra. Med flere oppgaver i skolen kan det bli behov for flere ulike profesjoner inn i skolen. Med økt fokus på her og nå, individualisering og økt ansvar, kan utfordringene bli store for enkelte elever. En fare er at gradert livsmestring kan bli sykeliggjort. En mulighet er at profesjonelle karriereveiledere kan bli en ny yrkesgruppe inn i skolen. Forskjellene mellom «livsmestring» og «mestre livet» stemmer overens med tanken om individualisering, ansvar og tidsperspektivet. Det er kjente utfordringer sett i et karriereveiledningsperspektiv. | nb_NO |
