Karriereforestillinger i et migrasjonsperspektiv En kvalitativ studie av karriereforestillinger blant tidligere deltakere i grunnskolen for voksne

Abstract

Den følgende masteroppgaven undersøker karriereforestillinger i et migrasjonsperspektiv. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er narrative intervjuer med fem unge voksne afghanske menn, som har fullført grunnskolen for voksne i Norge. Arulmanis (2014) tematiske inndeling av karriereforestillinger brukes som analytisk verktøy i studien. Karriereforestillingstemaene standhaftighet, formell utdannelse samt kontroll og styring ble funnet som spesielt relevante i analysen. Studien undersøker derfor hvordan disse forestillingene uttrykkes gjennom fortellingene, og hvordan de har blitt påvirket av de ulike sosiokulturelle kontekstene som migrantene har beveget seg gjennom. Studien viser at det var store endringer i deltakernes karriereforestillinger på tvers av de ulike kontekstene. Et eksempel jeg har sett på i oppgaven er i hvilken grad deltakerne mente at egen familie hadde påvirket deres muligheter til å kontrollere og styre egen karriereutvikling. Fortellingene pekte her mot store endringer på tvers av de ulike kontekstene og tydelige individuelle variasjoner. Ved å se nærmere på dette blir migrantenes hybride kulturelle identitet tydelig. Dette åpner for en undersøkelse av Bhabhas (1994) hybriditetsbegrep som et mulig kulturteoretisk utgangspunkt for karriereveiledning i krysskulturelle kontekster. Det argumenteres for at det å vektlegge det flytende og dynamiske i veisøkernes identitet kan bidra til å fremme integrering. Gjennom fortellingene blir det videre tydelig at dannelse står sentralt i deltakernes forestillinger om formell utdannelse. På noen måter står perspektivet i kontrast med det sterke økonomiske fokuset i integreringsdiskursen. Empirien fra denne delen av studien peker mot at grunnskoledeltakernes karriereforestillinger ikke nødvendigvis alltid blir hørt i veiledningsrommet, i form av å bli forstått og/eller tatt alvorlig. I lys av Spivak (1988) og Said (1994) pekes det på at veilederens egne forestillinger i enkelte tilfeller kan sette grenser for dialogen i veiledningsrommet. Det siste funnet som løftes frem i oppgaven er rammene de ulike sosiokulturelle kontekstene har lagt for deltakernes karriereforestillinger. Deltakerne har møtt mange utfordringer i møtet med det norske skolesystemet. Likevel uttrykte de sterk tro på at egen standhaftighet ville gjøre at de kunne fullføre formell utdanning. De uttrykte videre at deres tro på egen standhaftighet var mye lavere i hjemlandet og før de fikk opphold i Norge. Dette åpner for en drøfting rundt hvordan strukturelle rammer påvirker individenes karriereforestillinger og valg. Jeg argumenterer for at karriereveiledere i grunnskolen for voksne, i større grad enn i dag, bør bidra til å undersøke og synliggjøre hvordan strukturelle forhold påvirker veisøkernes valgmuligheter