Formativ vurdering i faget norsk som andrespråk for voksne – fortsatt «Inside the black box»?

Abstract

Sammendrag Tittel: Formativ vurdering i faget norsk som andrespråk for voksne – fortsatt «Inside the black box»? Tittelen på denne mastergraden henspiller på artikkelen til Black Paul og Dylan Wiliam «Inside the black box» fra 1998. (Black P. &., 1998). I en periode hvor skolepolitikken i bl.a. England gikk ut på ekstensiv testing av elever og publikasjon av testresultater som en forståelse og praksis for å forbedre læring, kom Black og Wiliam med forskning som viser at testing ikke fører til bedre læring. Klasserommet var en «black box» som skolepolitikerne ikke kikket inn i, de var mest opptatt av hva som kom ut, i form av karakterer. Black og Wiliam hevder at det er i læringsprosessene i klasserommet læring skjer og hvor utvikling kan foregå. Derfor må man hjelpe og støtte lærerne gjennom utvikling i klasserommet. Gjennom metaanalyser av undervisning, kom de frem til noen bestemte måter å forstå læring og undervisning på, som vil bedre læringsutbytte til elevene. Dette kalles i dag for vurdering for læring, underveisvurdering, eller formativ vurdering, som jeg vil bruke i denne oppgaven. I lys av denne forskningen vil jeg se hvordan formativ vurdering forståes, praktiseres og oppleves i voksenopplæringen i Norge i dag. Problemstilling: Hvordan oppfatter, utøver og erfarer lærere og elever formativ vurdering i norsk som andrespråk for voksne? Ved hjelp av tre delspørsmål vil problemstillingen forsøkes besvart: 1. Hvordan oppfattes og brukes formativ vurdering av lærerne? 2. Hvordan erfares formativ vurdering av deltagerne? 3. Hvordan kommer prinsippene innen formativ vurdering til utrykk i andrespråks- klasserommet?

Bakgrunn og formål: Voksne innvandrere som skal lære norsk språk har ulike rettigheter og plikter i forhold til norskopplæring. Noen må betale for norskkurs selv, mens andre kategorier som f.eks. flyktninger og familiegjenforente får støtte til 600 timer og opp mot 3000 timer om lærerne mener det er behov for det. Rettigheter og plikter er nedfelt i Introduksjonsloven. En forskrift til denne loven er Læreplanen for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (heretter kaldt Læreplanen) Formativ vurdering er en del av et grunnleggende læringssyn i Læreplanen som kom i 2005 og ble revidert i 2012 (VOX, 2012, s. 7). Denne forståelsen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk (Udir, 2011),(heretter kalt Rammeverket). Rammeverket ble utgitt av Europarådet i 2001 etter mange års utvikling av ledende lingvister og pedagoger fra hele Europa. Sammen med utgivelsen av Læreplanen i 2005 ble det utarbeidet en omfattende lærerveiledning (VOX, 2005). Her presiseres det at språk læres gjennom kommunikasjon og i samhandling, og læreplanen består av kompetansemål innenfor fem ferdigheter (lytte, lese, skrive, snakke og samtale). Samtidig vektlegges det hvordan en bør og kan benytte formativ vurdering i undervisningen (Vox, 2005, s. 32 og 37). I revidert læreplan (VOX, 2012) vektlegges ikke formativ vurdering så eksplisitt, og veiledningen til Læreplanen forklarer i stedet bakgrunnen for, og oppbyggingen av Rammeverket. Veiledningen forklarer også hvordan man skal forstå deskriptorene, også kalt kriterier, for ulike nivåer av mestring i ulike ferdigheter. Andre kjente fokusområder fra formativ vurderingslitteratur som egenvurdering, selvregulert læring og motivasjon er også beskrevet. Gjennom utgivelsen av Språkpermen (Utdanningsdirektoratet, 2008), et omfattende undervisningsopplegg til støtte for undervisning i tråd med språksynet i Rammeverket, kommer mål om bl.a. elevautonomi og metakognisjon tydelig frem. I den reviderte Læreplanen fra 2012 formidles synet på formativ vurdering på følgende måte: «Beskrivelsene i rammeverket er formulert som «kan-utsagn» innenfor de fem ferdighetene og er utgangspunkt for å utforme blant annet læringsmål, velge

læringsaktiviteter og evaluere læringsresultater. Egenvurdering og bruk av andre formative vurderingsformer står sentralt innenfor dette læringssynet» (VOX, 2012, s. 7) Til tross for at det ikke finnes en vurderingsforskrift i voksenopplæringen og faget norsk som andrespråk, slik formativ vurdering er en rettighet for elever i grunn- og videregående skole, er det klare føringer i Læreplanen om å bruke formative vurdering i undervisningen. Det er vel dokumentert i forskning at formativ vurdering gir økt læringsutbytte for elever, jf. bl.a. (Black P. &., 1998) og ( (Hattie, 2007, s. 83). I teoridelen i vil jeg komme nærmere inn på dette. Språkopplæring for voksne innlærere er en begrenset ressurs med tanke på hvor mye tid deltagerne har tid til rådighet. Samtidig blir det stilt høyere krav til språknivå for å få jobb. I min kommune er kravet nå å bestå B1 nivået slik det er beskrevet i Rammeverket, for å få fast jobb. Dette nivået er det mange som aldri oppnår. Hvis formative undervisningsformer kan være med å øke læringsutbytte til voksne deltagere i norskopplæringen, mener jeg det er svært relevant å undersøke hvordan dette oppfattes og utføres i dag, tolv år etter at Læreplanen ble introdusert. Metode: Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i denne masteroppgaven fordi jeg har ønsket å forstå hvordan lærere og voksne innlærere oppfatter, erfarer og utfører formative vurderingsformer i undervisning av norsk som andrespråk for voksne .Materialet består av besøk på tre voksenopplæringssentre i det sørlige Norge. På hver av sentrene har jeg intervjuet en lærer, observert i lærerens klasserom i 1-2 undervisningstimer og gjennomført gruppeintervju med 4-5 deltagere fra den samme klassen. Jeg valgte å jobbe med deltagere som har høyere utdannelse fra hjemlandet og som var på et B1-B2 nivå i norsk språk (et selvstendig språknivå) (Udir, 2011). For å analysere intervjuene og observasjonene har jeg benyttet teorier og begreper fra formative vurderingsteorier. Jeg har videre benyttet noen tilgjengelige teorier om andrespråklæring og voksnes læring. I tillegg har jeg inkludert noe teori om læreres forestillinger (teachers beliefs) og språklæring. Voksenopplæringen er annerledes enn grunn- og videregående skole på flere måter som kan påvirke hvordan formativ vurdering oppfattes og brukes. Teorier og begreper fra bl.a. Skaalvik (Skaalvik, 2001) blir benyttet som en beskrivelse av skoleslaget

voksenopplæring og hvordan særtrekk kan være med å påvirke lærernes oppfatninger av formativ vurdering. Resultater og funn: Både lærerintervjuene, deltagerintervjuene og klasseromsobservasjonene vitner om lite bevisst bruk av formativ vurdering som en forståelse av språklæring og som metoder for å øke læringsutbyttet til deltagerne. Lærerne hadde fått svært lite eller ingen opplæring, og formativ vurdering var ikke en bevisst del av det daglige arbeidet med språkundervisningen. Lærerne hadde lite språk for formativ vurdering og de undervisningsaktivitetene som regnes for vanlige innen denne læringsteorien. De hadde heller ikke en bevisst oppfatning av at dette er et læringssyn som kan bidra til å øke læringsutbyttet for deltagerne. Ved en skole ga lærerintervjuet, gruppeintervju med elever og observasjonen resultater som tyder på mer bruk av metoder innen formativ vurderings enn de to andre. Her hadde læreren også oppdrag som læremiddelprodusent, og representerer muligens en annen lærertype en flertallet når det gjelder formativ praksis. Også i gruppeintervjuet opplevde deltagerne at denne læreren skilte seg ut fra mange andre lærere på samme skole. Noen av deltagerne ga f.eks. utrykk for at de hadde opplevd litt av de metodene som kjennetegner formativ vurdering, som f.eks. å forstå målene for læringsaktiviteten. Å få vite hva de skulle lære i timen ble opplevd som veldig viktig for deres læringsutbytte. Ved observasjonene i klasserommet ble inntrykkene fra intervjuene med både lærere og deltagere til dels bekreftet. Som ved mye annen forskning innen formativ vurdering i Norge, observerte jeg et sterkt engasjement for et godt og trygt miljø fra både lærernes og deltagernes side (Gamlem S. M., 2014, s. 3), samtidig var det ikke mange av aktivitetene som var preget av den bevisstheten om læringsutbytte for deltagerne som formativ vurdering forfekter. Mitt håp er at denne oppgaven vil få myndigheter og fagmiljøer innen norskopplæring for voksne til å undersøke i større skala, hvordan formativ vurdering faktisk fungerer i dag. I en oppsummering av forskningen på dette feltet i OECD i 2008, vektlegges formativ vurdering som særdeles viktig for voksnes læring av et andrespråk (CERI - Centre for Educational Research and Inovation, 2008).Det kan se ut som om opplæring og implementering av formativ vurdering i voksenopplæringen har vært lite prioritert i

Norge, og med voksenopplæringens egenart må det kanskje mer kunnskap om skoleslaget til for å lykkes bedre. I rapporten til Derreick og Eccelstone (Derrick J. a., 2008) hvor de gjennomgår 99 forskningsarbeider og andre arbeider om formativ vurdering og voksnes læring, oppsummerer de om læring av andrespråk: “..there is strong suggestion that formative assessment perspectives might be even more strongly appropriate for these learners, both in terms of the benefits of using them, and the costs of not using them” (Derrick J. a., 2008, s. 6)