Naturlig rekruttering av ørret i Kovavassdraget, Hjartdal i Telemark: Undersøkelser ved Øvre og Nedre Urdetjønn og Bjønntjønn. Delrapport 1: Undersøkelser 2017

Abstract

Elven Kova, Hjartdal kommune, Telemark, renner via flere mindre vann, 8 km fra reguleringsmagasinet Vindsjåen (areal 44,69 km2, 971-958 moh., midlere årsavløp 1,28 m3s-1) til reguleringsmagasinet Kovvatnet (3,62 km2, 875-859 moh., midlere årsavløp 1,60 m3s-1). Kova har siden 1958-60 en sterkt regulert vannføring. Vann lagres i 2-års magasinet Vindsjåen over sommer-sesongen, noe som i hovedsak gir en beskjeden restvannføring i Kova om sommeren, og tappes i det naturlige elveleiet om vinteren for nedstrøms kraftproduksjon. Dette gir relativt jevn og høy vintervannføring, ofte oktober-februar, på normalt 2 – 4 m3s-1. Lekkasjevann gir en effektiv minste vannføring på ca. 50 ls-1 til Kova fra Vindsjådammen. Sommer-høst 2017 ble rekrutterings-forholdene i Kova og mellomliggende vann undersøkt vha. temperaturloggere (4 lokaliteter), og habitatkartlegging og elektrofiske med bestandsestimering (10 stasjoner; innløp og utløp Øvre og Nedre Urdetjønn (ca. 200 m mellomliggende elvestrekning med 3 m fall), to små innløpsbekker til Nedre Urdetjønn, 600 m elv (en stasjon) og 22 m fall til innløp og utløp Bjønntjønn, samt liten innløpsbekk her). Temperaturundersøkelsene viste en kun svakt forhøyet vintertemperatur. Sommertemperaturene viste sterk døgnvariasjon pga. sterk soloppvarming/nattavkjøling av en redusert vannføring i et bredt og grunt naturlig elveleie. Dette har sannsynligvis også medført en tidligere oppvarming i Kova om våren, og tidligere start på vekstsesongen for ørret. Habitatet på undersøkte stasjoner er en for ørret-unger gunstig veksling mellom små-/blankstryk og kulper med relativt grovt substrat som gir mye skjul, mens areal med gunstig gytegrus var spredt. Ørret er eneste påviste fiskeart, samt et sannsynlig eksemplar av bekkeniøye. På alle undersøkte stasjoner ble det påvist rekruttering av ørret, med relativt gode bestandstettheter i Kova på i gjennomsnitt 44,7 ±SD13,6 (minimum 22, maksimum 61 ørret-unger per 100 m2 over 7 stasjoner; avfisket areal 1280m2). Ca. 90% av fanget ørret var mindre enn 160 mm, dvs. hovedsakelig 0-2 år gamle ørret-unger (rekrutter). Bestandstettheter sammenholdt med arealberegninger indikerer at den naturlige rekrutteringen fra Kova per i dag er tilstrekkelig for tilliggende vann. Dette baseres imidlertid på kun ett års undersøkelser, og rekruttering kan variere mye over tid. Det forutsetter også dagens omfang på uttak av ørret i form av fiske. Rekrutteringen er noe høy i Øvre Urdetjønn, godt balansert til Bjønntjønn, mens Nedre Urdetjønn ligger mellom disse. Behovet for rekruttering vil imidlertid bli sterkt påvirket av endringer i høstingen. Med større uttak, vil behovet for ørret rekruttering bli betydelig større, og kan før til for liten rekruttering særlig i Bjønntjønn. Ettersom naturlig rekruttering kan variere mye mellom år, og det fremdeles kan være en effekt av tidligere utsettinger, bør undersøkelsene gjøres over flere år. Lekkasjevann fra Vindsjådammen gir en minste vannføring som må antas å være svært viktig for overlevelse av ørretunger særlig på øvre deler.