| dc.description.abstract | Vi har i denne masteroppgaven benyttet teorier om dynamiske kapabiliteter, og studert tre digitale tjenestedesignprosjekter fra Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) stimuleringsordning for tjenestedesign og innnovasjon som case. Alle prosjektene tilhørte offentlig virksomhet.
Metoden som ble brukt, var en kvalitativ casestudie. Det ble gjennomført ti dybdeintervjuer med prosjektdeltakere fra de ulike prosjektene. Oppgaven brukte Teece sitt rammeverk for analyse av dynamiske kapabiliteter, og hans inndeling i sensing, seizing og reconfiguring. Undersøkelsen viste at det var en klar overvekt av sensingkapabiliteter og seizing-kapabiliteter, med totalt fire sensingkapabiliteter og tre seizingkapabiliteter. Totalt ble det gjort 105 observasjoner av dynamiske kapabiliteter, som ble kategorisert i åtte dynamiske kapabiliteter. Disse ble plassert i Teece sitt rammeverk. De dynamiske kapabilitetene som ble registrert var: evne til å involvere, evne til å utvikle kunnskap, evne til å søke, evne til å utvikle ideer, evne til å (re-)kombinere kunnskap, evne til å forbedre og tilrettelegge prosjektet, evne til å utforske og teste løsninger, evne til å implementere løsninger.
Av disse åtte kategoriene var evnen til å involvere den kapabiliteten vi fant flest av. Dette er interessant siden ett av grunnprinsippene i tjenestedesign er å involvere brukerne og andre interessenter (Stickdorn & Schneider, 2014, s. 38). De dynamiske kapabilitetene som ble observert, vil kunne gi et bidrag til teorien om dynamiske kapabiliteter. Samtidig kan det gi økt forståelse for offentlige virksomheter som skal gjennomføre tjenesteinnovasjon, og hvilken betydning dynamiske kapabiliteter har for å lykkes med innovasjon. Oppgaven tar for seg tema og problematiseringer som mange innenfor offentlig forvaltning vil kunne kjenne seg igjen i. | nb_NO |
