| dc.description.abstract | Min mastergradsavhandling er en oppgave i pedagogikk med fordypning i Spesialpedagogikk, fra Høgskolen i Sørøst-Norge avdeling Vestfold. Temaet er problematferd sett i lys av barns temperament og miljøpåvirkning, og Pedagogiskpsykologisk tjeneste som en bidragsytende instans.
PP-tjenestens rolle er å være en høyt kompetent rådgivningstjeneste og en viktig veileder og kompetansegiver til barnehager og skoler (Meld. St. nr. 18, 2010-2011). PPtjenesten skal i samarbeid med arenaene, sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser (Meld. St. nr. 41, 2008-2009). Det understrekes videre i Barnehageloven (2005 §19c) at tjenesten ikke bare skal sørge for sakkyndige vurderinger som tar utgangspunkt i det enkelte barns behov, men også bistå i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling.
Til tross for forskning og teori som viser til antagelser om at temperament har betydning for utvikling av problematferd, er temperamentsbegrepet lite anvendt i praktisk arbeid (Olafsen, Torgersen, & Ulvund, 2011). Av den grunn ønsker jeg gjennom studien å belyse hvordan en forståelse av temperament kan være nyttig i møte med problematferd og hvordan PP-tjenesten kan bistå barnehagen med problematikken i et helhetlig perspektiv, hvor interaksjonsprosesser mellom individfaktorer og miljøfaktorer står i fokus.
Med utgangspunkt i ønsket belysning og kunnskapstilegnelse, er hovedproblemstilling følgende: Hvordan kan Pedagogisk-psykologisk tjeneste bistå barnehagen i arbeidet med utfordrende temperamentstrekk og problematferd hos barn?
Relatert til problemstillingen utgjør barnehagen systemet, som en gjensidig
påvirkningsfaktor for barns atferd. Av den grunn vil systemteorien være et godt arbeidsverktøy. Målet med tiltak i lys av en systemisk forståelse knytter seg blant annet til et fokus på organisering og personalets rolle, fremfor barnet som problemet.
Undersøkelsen baserer seg på en kvalitativ forskningstilnærming der jeg benytter meg av intervju som metode. Informantenes svar på mine spørsmål utgjør da datagrunnlaget for studien (Grønmo, 2016). Med utgangspunkt i ønsket tilgang på erfaringer, perspektiver og forståelse av mitt aktuelle tema, er utvalget av informanter tre Pedagogisk-psykologiske rådgivere ansatt i forskjellige kommuner. Dette for å sikre meg mangfold i forståelser og et bredere kunnskapsperspektiv.
Ut fra intervjuguiden har informantene i overraskende stor grad, uttalelser som samsvarer med hverandre. Barns problematferd vektlegges i empirien, som en gjensidig del av- og et resultat av systemet. Undersøkelsen viser PP-tjenestens forståelse av en systemteoretiske tilnærming til problematferd. Samtidig viser den at systemtankegangen ikke er så lett i praksis som det teorien kan antyde (Tveit, Kovac, & Cameron, 2012). Intensjonen tilknyttet barns utfordrende temperamentstrekk, å bevege seg fra definisjonen ”barn med spesielle behov” og over til normalvariasjoner i atferd (Sørlie & Nordahl, 1998). Formålet med studien er å flytte fokuset fra individet, og til årsaksforklaringer i omgivelsene. Funnene indikerer at PP-tjenesten her ser et ytterligere behov for kompetanseutvikling i barnehagene, slik at årsaksforklaringer i arv og diagnosespekteret reduseres og at systemtankegangen øker.
I empirien avdekkes et stort omfang av personalrollen som en beskyttelsesfaktor i barnehagen og at bør det settes inn større ressurser på personalbistand. Det fremkommer at PP-tjenesten, som bidragsyter, derfor er avhengig av økt tilstedeværelse og deltakelse for relasjonsbygging. Studien tydeliggjør at systemet bør endres for å kunne bekjempe mangelen på kapasitet og kompetanse. Målet er at PP-tjenesten skal samarbeide med barnehagen for å skape et optimalt tilbud som ivaretar mangfoldet. PP-tjenestens oppgave blir da i større grad å opptre forebyggende gjennom å bistå personalet med kvalitet- og kompetanseutvikling, for hensiktsmessig tilrettelegging av barnehagens miljø.
Avslutningsvis ønsker jeg å underbygge oppgavens tema og formål med denne setningen: akkurat som en plante trenger riktig mengde næringselementer for å blomstre, trenger et barn tilrettelagte forhold. | nb_NO |
