| dc.description.abstract | Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune: Både i Norge og internasjonalt er det stor faglig oppmerksom knyttet til recovery, hva det er og hvordan man kan utvikle recoveryorienterte tjenester og praksiser. Det siste aspektet er viet stor forskningsmessig interesse internasjonalt og mindre nasjonalt knyttet til systematisk kunnskapsutvikling gjennom forskning. Drammen kommune, Helse,- sosial og omsorg, representert ved Utviklingsenheten Skap gode dager ønsket å utvikle et kompetanseforløp knyttet til recovery og recoveryorienterte praksiser og tjenester innen psykisk helse- og rustjenestene. Som en del av en fremtidig kommunesammenslåing tok Nedre Eiker kommune også del. Partene ønsket at kompetanseforløpet skulle ledsages av forskning og evaluering og Senter for psykisk helse og rus, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Fakultet for helseog sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) fikk muligheten til å gjøre dette. Studien har to forskningsspørsmål den søker å gi svar på: 1. Hvilken nytte og verdi har innholdet og utforming av kompetanseforløpet Recoverydannelse hatt for deltakerne?, og 2. Hvilke nytte og på hvilke områder har kompetanseforløpet Recoverydannelse hatt for deltakernes arbeid med recoveryorienterte daglige praksiser? Evalueringsstudien er finansiert av Drammen kommune og HSN. Metode : Denne mixed methods-studien har en kvantitativ del og en kvalitativ. I den kvantitative delstudien ble spørreskjemaet «Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune» benyttet. Kartleggingsundersøkelsen ble foretatt to ganger i et tidsintervall på fem måneder. Den første kartleggingen ble foretatt ved oppstart og den andre ved avslutning. Skjemaet er tidligere utarbeidet ved Høgskolen i Sørøst-Norge for tilsvarende studier. I den kvalitative delstudien ble modifiserte KOR-skjemaer brukt som evalueringsverktøy ved temadager og dager for erfaringsdeling. Fokusgruppeintervjuer ble benyttet etter kompetanseforløpets avslutning ved bruk av en tematisk intervjuguide som ble utviklet i forskningsgruppen. Temaene som var i fokus i intervjuene var basert i forskningsspørsmålene og intervjuguiden. Funn: De samlede funnene er fremstilt i en kvantitativ del og en kvalitativ. De kvantitative funnene fremstilles i ulike tabeller under og følges av kommentarer knyttet til funnene. De kvalitative funnene presenteres under to hovedtema: 1. KOR-evalueringer og 2. Fokusgruppeintervjuer. Del 2 er organisert i forhold til fire hovedtemaer hvorav de to første besvarer7 forskningsspørsmål 1 og de to siste forskningsspørsmål 2.: 1. «Hjelp til å snu litt på flis og tankegangen», 2. «Det var litt sånn rart med dannelsesprosessen», 3. «Brukeren i førersetet» og 4. «Dette her er noe som må slipes og formes». Noen konklusjoner og anbefalinger Studien konkluderer funnene i tre hovedområder som diskuteres: 1) En felles dannelsesreise, 2) Kompetanseforløpet som en døråpner og 3) Kompetanseforløpet som en øyeåpner. Recoverydannelse har bidratt til en fellesarena for kompetanseutvikling, diskusjoner og refleksjoner over hvordan recoveryorienterte praksiser kan utvikles. Evalueringen viser at kompetanseforløpet bidro til større bevissthet om hva recovery og recoverysamarbeid handler om. Deltakerne opplevde en større trygghet til å foreslå recoverytilnærming til brukere og fagpersoner og større kunnskap om hvordan andre arbeider med recovery. Forskningsevalueringen viser til erfaringsdelingen som et særlig verdifullt fora for å kunne reflektere trygt over konkrete praksissituasjoner. Recoverydannelsens vektlegging av konkrete praksiser, nedenfra-beskrivelser og anerkjennelse av egne og andres praksiserfaringer er særlig verdifullt og fremtredende. Det å arbeide systematisk med praksiskunnskap om hva som er nyttig og hjelpsom hjelp er sentrale aspekter ved recovery. Forskingsevalueringen viser at et felles kompetanseforløp for både ledere, fagpersoner, brukere og erfaringsmedarbeidere var meget vellykket. Deltakerne fikk reflektert sammen om hvordan recovery kan forstås, samarbeides om, og det ble utviklet en utvidet forståelse for hverandres roller og kunnskapsområder. Forskningsstudien viser til gode erfaringer som vil kunne være nyttig i det videre arbeidet med recovery i den nye fremtidige kommune. Særlig fremholder deltakerne det med å ha en felles møteplass for alle involverte for å diskutere recovery og recoverysamarbeid. Studien fremholder behovet og ønsker om møtes, dele erfaringer, lære av hverandre og få nye ideer. Verdien av ledere, fagpersoner, erfaringsmedarbeidere og brukere er på en felles møteplass, er meget tydelig. En slik erfaringsdeling kan fasiliteres på tvers av tjenestene. Det bør være obligatorisk med bred deltakelse og lederforankring. Kompetanseforløpet recoverydannelse inviterer og inspirerer deltakerne til å være på en reise, være i prosess og undre seg over både recovery, recoveryorientering og recoverybaserte tjenester. En slik spørrende, undrende og reflektert innstilling kan gi sterkere fellesskap mellom ledere, brukere og ansatte samt rausere psykisk helse- og rustjenester. | nb_NO |
