| dc.description.abstract | Narrativet om det grønne skiftet i Norge, er historien om en visjon snarere enn en felles målsetting om et konkret formulert mål. Det grønne skiftet omfatter hele samfunnet, og aktører fra diskrepante sektorer skriver seg inn i det sentrale narrativet om hvordan nettopp de bidrar til at Norge nærmer seg denne endringen. Politiske aktører, aktører fra olje- og gassektoren, og aktører i miljøsektoren, som alle er sentrale innenfor sfærer hvor det grønne skiftet kan forventes å finne noe av sitt momentum, peker på myndighetene for å forklare årsaken til at prosessen synes å gå tregt, eller at grønne investeringer ikke øker raskere. I denne oppgaven finner vi at uansett sektortilhørighet, plasserer aktører seg inn i det grønne skiftet og posisjonerer seg selv som en kraft i dette. Ved hjelp av teori om sensemaking og narrativ som drivere i beslutnings- og endringsprosesser, gjennom kvalitative halvstrukturerte intervjuer, finner vi den enkelte aktørs narrativ omkring det grønne skifte. Både som begrep, som fenomen, og aktørenes egen rolle i det. Vi viser i denne oppgaven hvordan institusjonelle drivere virker inn på det grønne skiftet, og hvordan aktørene bygger tilslutning til det grønne skiftet internt, så vel som eksternt i de felt hvor de har sitt virke. | nb_NO |
