| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen handler om hvilke utfordringer i hverdagen unge voksne med lave prestasjoner i matematikk opplever i forhold til livsmestring. Forskning belyser at matematikkrelaterte ferdigheter hos voksne mennesker behøver for å fungere adekvat i samfunnet, samt at alle kan lære å regne. Samtidig stiller noen forskere et spørsmålstegn ved hvor mye matematikk enkeltmennesket må mestre. Det er viktig for samfunnsutviklingen at noen kan beherske avansert matematikk, men alle behøver ikke å lære det samme hevder Hoffman, Logg og Johnson (2004). På nasjonalt nivå er det urovekkende mange unge voksne som har svært lave prestasjoner i matematikk, samtidig som det er et økende omfang av psykiske helseplager. Prosjektet livsmestring i skolen mener personlig økonomi er et av temaene man bør se nærmere på.
Flere forskere (Westerheim, 2005; Løvlie, 2013) hevder at en smarttelefon kan opptre som en brobygger mellom det virkelige liv og læring.
Denne oppgaven har et sosiokulturelt perspektiv, datamaterialet består av fem semistrukturerte besøksintervju og et fokusgruppeintervju av unge voksne med lave prestasjoner i matematikk. Datainnsamlingen er forankret i en fenomenologisk tilnærming, hvor jeg søkte dybde og forståelse gjennom respondentenes opplevelse og refleksjoner. Analysen er inspirert av grounded theory, og kategorisert i forhold til mine forskningsspørsmål.
Hovedfunn i oppgaven viser at lavtpresterende unge voksne opplever mange utfordringer i forhold til livsmestring. Alle respondentene har hatt manglende kontroll på sin personlige økonomi, og dette medfører flere negative opplevelser relatert til matematikk, mindre autonomi og økt frykt for ikke å mestre fremtiden. Videre viser det seg at smarttelefonen gir de lavtpresterende en trygghetsfølelse, og en forlenget arm av intelligens. Dette reduserer antall opplevelser av tilkortkommenhet og gir større mulighet til å innfri forventningene til omgivelsene. Siste hovedfunn viser at tidligere matematiske erfaringer påvirker de unge voksnes utdanningsvalg, og at de ofte bruker unnvikelsesstrategier eller har en alternativ plan for å nå personlige mål. | nb_NO |
