Hva motiverer unge til å fullføre videregående skole? En kvalitativ studie av ungdoms skolemotivasjon

Abstract

Bakgrunn for valg av tema: Det norske arbeidsmarkedet stiller i dag høyere krav til arbeidstakers kvalifikasjoner enn tidligere og utdanning regnes som en stadig viktigere faktor for å komme inn på arbeidsmarkedet . Å ikke fullføre videregående opplæring, den laveste formen for frivillig utdanning, sees som risiko en for å bli ekskludert fra arbeidslivet og er forbundet med dårligere helse (Frønes, 2010). De samfunnsmessige kostnadene ved frafall er estimert til å koste om lag 5 milliarder kroner årlig per årskull. En økning i gjennomstrømningen i videregående opplæring synes å være positivt på både individ og samfunnsnivå. En økt gjennomstrømningen med 10 prosent poeng, det vil si at 80% av elevene gjennomfører videregående istedenfor 70 % , er det beregnet en samfunnsmessig kostnad besparelse på et beløp mellom 5,4 og 8,8 milliarder årlig (Utdanningsforskning, 2015). Det er uttalt politisk mål å redusere frafallet i videregående opplæring (Utdanningsforbundet, 2009). I artikkelen «Brukte 726 mill. på å stoppe frafall - elever dropper ut som før» fra Verdens Gang, fremkommer det at mange tiltak har vært iverksatt for å forhindre frafall i videregående skole, men at det fremdeles er 1 av 3 elever som faller fra (Ertesvåg, 2015). De iverksatte tiltakene ser ikke ut til fungere. Kunnskapsminister Røe Isaksen kommenterer saken og sier at han vil sette i gang en rekke forskningsprosjekter for å finne ut hvilke tiltak som fungerer. Han minner om at det vil være god samfunnsøkonomi om flere elever gjennomfører videregående og forteller at en av problemstillingene med frafallet er at mange av elevene som dropper ut ofte havner på NAV og blir kostnad for samfunnet. NAV (2016) skriver at Telemark ligger i Norgestoppen i antall uføretrygdede i befolkningen, spesielt i forhold til de unge. Per 01.07.2016 var Telemark det fylke med 4 høyest andel uføretrygdede med 11,7. Til sammenligning hadde Akershus den laveste andelen med 6,6 prosent. I aldersgruppen 18 -29 år, som representerer «de unge», er Telemark det fylket med nest høyest andel uføretrygdede. Andelen «unge uføretrygdede» er en økende tendens. Vi vet at manglende utdanningskompetanse er forbundet med økt risiko for å ikke komme inn på arbeidsmarkedet, og det er bekymringsfullt at så mange som 41 % av elever på yrkesfag står uten formell kompetanse etter fem år (Berntsen, 2016). Fokuset i denne avhandlingen har vært hva unge i videregående utdanning selv beskriver som motiverende på yrkesrettet utdanning. Avhandlingen er skrevet under rammene til det longitudinelle forskningsprosjektet «Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark». Prosjektet følger ungdom rekruttert fra videregåendeskole og NAV over en 10 års periode. Studiens formål er å samle inn prosessuelldata over tid og gjennom det granske forløp som leder til frafall eller gjennomstrømning i videregående skole. Studiens problemstilling er: «Hva er det som gjør at det blant ungdom med tilsynelatende samme forutsetninger, er det noen som gjennomfører, mens andre opplever avbrudd?» Min avhandling knyttet seg til det longitudinelle prosjektet i 2014 og bygger på data fra prosjektets første og andre år. Problemstilling: Avhandlingen fokuserer på informantens beskrivelser av forhold som har bidratt til økt motivasjon i videregående opplæring, og har følgende problemstilling: Videregående er unges første møte med valg av utdanning. Hva forteller informantens livshistorier om skolemotivasjon i den videregående skolen? Metode: Den valgte metoden for å samle inn datamateriell er felles for alle deltakerne i prosjektet. Hvert år rekrutteres de samme informantene av prosjektledere eller nye studenter som har fått opplæring i den aktuelle metoden. Det er valgt ustrukturert intervju som metode basert på en narrativ og hermeneutisk teori hvor hvert intervju behandles som deltakende observasjon (Geir H Moshuus & Bunting). Intervjuene tok utgangspunkt i en ferdig utfylt tema-guide. Det var totalt 7 temaer som måtte gjennomgås under intervjuene. Det var en fleksibel struktur på intervjueguiden. Etter hvert intervju ble det nedskrevet et utfyllende erindringsnotat. Gjennom samtalene skulle vi forsøke å få et innblikk i informantens livshistorie og få tak i beskrivelser som informantene peker på som betydningsfulle.