Show simple item record

dc.contributor.authorKobro, Lars Ueland
dc.contributor.authorLundgaard Andersen, Linda
dc.contributor.authorHygum Espersen, Helle
dc.contributor.authorKristensen, Kjetil
dc.contributor.authorSkar, Cathrine
dc.contributor.authorIversen, Håkon
dc.date.accessioned2018-02-06T08:43:26Z
dc.date.available2018-02-06T08:43:26Z
dc.date.issued2018-03-02
dc.identifier.issn2464-3505
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2482842
dc.description.abstract– De siste tiårene i Norge har vært en gyllen periode for norsk økonomi, skriver regjerningen i den siste «Perspektivmeldingen» . Viktige økonomiske trender har pekt oppover, men nå brytes trenden. Pensjonsfondet vil ikke fortsette å vokse like raskt, avkastningen anslås å bli lavere enn før, og prisene i oljemarkedet vil ikke vende tilbake til gamle høyder. En demografisk ubalanse i befolkningen og en stadig mer opplyst allmenhet som krever best mulige tilbud, presser velferdsstaten, heter det videre. En rekke symptomer peker mot behov for vesentlig endring i velferdssamfunnet, og det reises krav og forventninger om innovasjon fra mange kanter. Nå er ikke Norge først og fremst en velferdsstat – gjennom de siste tiårene er det først og fremst utviklet seg velferdskommuner. Det er i hovedsak i kommunene befolkningen forventer å få dekkes sine velferdsbehov. Presset på velferdskommunene kan slå ut i to retninger. På den en side kan finnes en diskurs knyttet til økonomisk og ressursmessig knapphet som peker mot nødvendige innsparinger, effektiviseringer og nedskalering av en offentlig servicesektor som oppfattes å være lite bærekraftig på sikt. – På den annen siden ser vi en diskurs knyttet til sivilsamfunnets potensielle evner og ressursreserver for nye demokratiske styringsformer i bred samskaping med bidrag til økt demokratiske legitimitet og forventede innovasjonseffekter av et mer aktivt medborgerskap. I dette bildet har KS tatt et initiativ for å styrke det sistnevnte veivalget. De ønsker å frambringe ny og nyttig kunnskap om hva som kan gjøres for å styrke samskapende demokratisk sosial innovasjon i norske lokalsamfunn. Høgskolen i Sørøst-Norge har sammen med SoCentral, Vive (Danmark) og Roskilde Universitet, gjennomført et prosjekt hvor seks norske og en dansk casekommune har vært brukt som empirisk grunnlag for utvikling av slik ny kunnskap. I studien har vi tatt utgangspunkt i internasjonal forskningslitteratur om samskaping, samproduksjon og sosial innovasjon som viser hvordan hybride organisasjonsmodeller og handlinger vokser fram i praksisfeltet gjennom å kombinerer elementer fra både frivillige, private og offentlige sektors logikk og. I alle de seks norske og den ene danske kommunen pågår det arbeid som involverer flere interessenter med sammensatte mål med en blanding av kunnskap, erfaringer og andre ressurser. Samskapingsbegrepet tas i bruk på stadig flere steder, både i det politiske ordskiftet, i forvaltningens planer og i praksisfeltet. I samskaping bringes kunnskap, ressurser og erfaringer fra innbyggere, sosiale entreprenører, foreninger, bedrifter og andre, sammen. Løsninger utvikles sammen med involverte innbyggere, i stedet for til dem. Vi viser i dette prosjektet at engelskspråklig forskningslitteratur har en nyansering av begrepet som vi mangler på norsk. På engelsk skilles det mellom co-creation og co-production – også danskene har et tilsvarende skille mellom samskabelse og samproduksjon. Co-creation peker på et samarbeid hvor det planlegges eller designes noe nytt – en ny tjeneste/service med verdi i et bredt felleskskap, mens co-production i større grad peker mot et like bredt fellesskap langt inn i produksjon/leveranse. Co-creation foregår på tegnebrettet mens co-production foregår både der og over i en varig felles innsat i maskinrommet. Co-production rammer med andre ord inn samarbeidet helt fra utviklingsfasen, og forutsetter derfor en tillitsfull avhengighet mellom ulike aktører over tid; både i utvikling og i leveranse/produksjon av tjenesten. Co-creation har en mer midlertidig karakter. Vi følger denne dimensjoner gjennom hele prosjektet, men viser også at det er et kontinuum mellom co-creation og co-production. Vi introduserer derfor begrepene tynn og tykk samskaping som et språkbilde på denne overgangen. Samskapende sosial innovasjon langs hele kontinuumert har et tydelig demokratipotensial. Inkludering av brukere, innbyggere, ildsjeler, organisasjoner og private virksomheter, gir muligheter for å skape nye relasjoner, åpne opp for nye roller og rokere ved makt og innflytelse. Vi viser til internasjonal forskning som understreker at samskaping vil kunne framskape sosiale verdier både i sin demokratiske prosess og ved de resultater som kommer ut av den. På bakgrunn av slik kunnskap og en innledende surveyspørring til casene, utviklet vi skisser til en anvendelig modell for samskapende sosial innovasjon. Modellen ble siden tilpasset nye forskningsfunn, faglig dialog i forskerteamet og testing ute i casene. Vi endte etter en slik prosess opp med en modell med fire gjennomgående og gjensidig forsterkende verdier, og syv handlingsfelt for operativt arbeid i lokale sossialt innovatve samskapingsprosesser. De fire verdiene er åpenhet, demokrati, kreativitet og ledelse. De syv handlingsfeltene er ivaretakelse av likeverdighet, å arbeide med felles mål/visjon, kommunikasjon, forankring, tilrettelegging/fasilitering, å arbeide med ressursfokus, og å arbeide med kompetansekomplementaritet. Vi supplerer egen teori- og modellutvikling med internasjonal empirisk (hovedsakelig amerikansk basert) forskning på barrierer og muligheter for samarbeid (collaboration). Hoveddelen av rapporten handler så om å begrunne, kommentere og teste ut de antakelsene og anbefalingene som kom ut av den modelleringen vi gjorde. Casene blir kommentert hver for seg, og avslutningsvis setter vi det hele i sammenheng på bakgrunn av de funn vi gjorde i casene. Casene er analysert gjennom en miks av metodiske grep: De svarte først på en innledende åpen spørring per e-post, deretter en survey med 82 spørsmål, se vedlegg. Så gjennomførte vi et likemannslæringsverksted over to dager på «Sentralen» i Oslo med alle casene samlet, før vi etter dette gjennomførte fokusgruppeintervjuer hvert sted. De seks norske casene er sammensatt av flere eller færre aktører – det varierer mellom kommunene, men alle casene hadde minst én sosial entreprenør, i tillegg til et aktivt engasjement fra (deler av) kommunen. De seks norske casene, hvor vi her bare nevner de to hovedsamarbeidspartnerne var: Arendal kommune og Kirkens Bymisjon, Asker kommune og Sisters in Business, Steinkjer kommune og Noen AS, Steinkjer kommune og Friskgården (to case i en kommune), Trondheim kommune og JodaCare AS, og Tranøy kommune og Safe group AS. I tillegg kommer en dansk modellcase; INSP! i Roskilde. På bakgrunn av det bildet som avtegner seg i dette casestudiet, later det ikke til at det foregår mye samskapende sosialt innovasjonsarbeid i norske kommuner. De casekommunene som har vært med i studien ble delvis plukket ut på bakgrunn av kjennskap fra KS, med en antakelse om at de var gode objekter å studere samskapende sosial innovasjon hos. Alle seks har, eller har hatt (Tranøy har avviklet sitt prosjekt) et konkret samarbeid gående, eller er i oppstart. Alle de seks befinner seg på den tynne (co-creation) delen av samskapingskontinuumet. Samskapingstiltaket i Tranøy er avsluttet for mange år siden. Alle casene hadde vesentlige mangler i sin «rigg» av samarbeidsløsninger, vurdert opp mot forskningslitteraturen og den modelleringen vi gjorde i prosjektet. Det skortet både på forankring i egen organisasjon, tilrettelegging for likeverdighet, det manglet systematikk i kommunikasjon, det var lite innbygger/brukerinvolvering, og de potensialene som ligger både i kreativitet, demokratilegitimering og distribuert makt i et heterogent og bredt sammensatt kompetansefelt (kompetansekomplementaritet), var ingen steder tatt ut. Til tross for noen utfordringer også der, var Roskilde-caset det eneste som hadde karakter av modenhet i forhold til de komponentene og kvalitetene som vi har pakt på som særlig viktige i et arbeid for å vitalisere norske velferdskommuner gjennom samskaping. Vi har utviklet ett interaktivt verktøy for utvikling av sosialt innovative samskapende prosesser – og videreutviklet et verktøy for måling/evaluering av gevinstrealisering/effekt. Det første heter SAMSON, det andre SoImpact. Begge er tilgjengelige på Internett og begge beskrives i hvert sitt kapittel i rapporten. I sum gir rapporten et bredt bakgrunnsteppe for hvorfor og hvordan norske velferdskommuner kan utvikle seg som steder, mer enn kommunale organisasjoner – i brede partnerskap med diversitet og komplementaritet som rettesnor – i den grad det å gå etter rette snorer er noe mål for lokale samskapende sosial innovasjon. Vi har i stedet tatt til orde for å dele sirkulære prosesser hvor man er mer eksplorative enn målrettede etter tradisjonelle målstyringsregimer. Alle steder har langt større potensialer for sosial verdiskaping, demokratisk vitalisering og innovasjon om de våger å gå utenfor vanenes roller, tradisjonelle relasjoner og opptråkkede rutiner. Livet leves tverrfaglig og tverrsektorielt i alle sine praktiske hverdagsutfordringer. Det er nok ikke slik at alle finansielle, juridiske og politiske rammer er skreddersydd for demokratisk innovasjonsarbeid i norske kommuner. Slike rammer må det sannsynligvis jobbes med å utvide. Det er satt i gang et arbeid med ny Kommunelov i Norge (Konf. NOU 2016: 4 Ny kommunelov). Det synes fra vår side, å være en egnet anledning til å innføre nye bestemmelser og juridiske rammer for økt handlingsrom for samskapende sosial innovasjon i norske kommuner. Men samskapende sosialt demokratisk innovasjonsarbeid er heller ikke forbudt etter gjeldende lov. Vår vurdering er at det på den ene side handler om manglende kunnskap, litt fastlåste holdninger og en vaneadferd som springer ut av strukturer som understøtter faglig fragmentering og profesjonsproteksjonisme. Det er slike vaner som skaper de mest betydningsfulle barrierene mot demokratisk sosial innovasjon i dag. Men det handler på den annen side også om strukturelle og styringsmessige rammevilkår som ikke gir særlig gode rammer for sosial innovasjon. Det skyldes ikke vond vilje, eller aktiv motstand – det skyldes dype strukturelle, administrative og kulturelle mønstre som det tar tid å komme ut av – noe som sannsynligvis krever svært bevisst ledelse med evne og vilje til å foreta både strukturelle og kulturelle endringer, på mange nivåer.nb_NO
dc.description.abstractThe last decades in Norway have been a golden period for the Norwegian economy, the government writes in the last "Perspective Report". Important economic trends have pointed upward, but now the trend is breaking. The Pension Fund will not continue to grow as quickly, the return is estimated to be lower than before, and prices in the oil market will not return to old heights. A demographic imbalance in the population, and an increasingly enlightened public entity that requires the best possible offer, is pushing the welfare state on. A number of symptoms point to the need for significant changes in our concept of welfare society, and it raises demands and expectations for innovation from many sides. Now Norway is not primarily a welfare state - in the last decades, welfare municipalities have developed. It is mainly in the municipalities the population expects their welfare needs to be met. The pressure on welfare municipalities can go in two directions. On the one hand, there can be a discourse related to economic and resource scarcity which points to the necessary for making savings, efficiency improvements and scaling down of public services which are perceived to be less sustainable in the long term. On the other hand, we see a discourse related to civil society's potential capabilities and resource reserves for new democratic governance in broad co-operation with contributions to increased democratic legitimacy and expected innovation effects from more active citizenship. In this picture, the Norwegian Assocation of Local and Regional Authorities (KS) has taken an initiative to strengthen the latter. They want to bring new and useful knowledge of what can be done to strengthen democratic social innovation in Norwegian communities. Together with SoCentral, Vive (Denmark) and Roskilde University, the Norwegian University College has conducted a project in which six Norwegian and one Danish municipality cases have been used as an empirical basis for the development of such new knowledge. We have based the study on international research-literature on co-creation, co-production and social innovation that shows how hybrid organization models and actions grow in practice by combining elements of voluntary, private and public sector logics. In all the six Norwegian and one Danish municipalities, work is being done involving more stakeholders with complex goals with a mix of knowledge, experience and other resources. The concept of co-creation is being used in an increasing number of places, in the political rhetoric, in management's plans and in the field of practice. In co-creation, knowledge, resources and experiences from residents, social entrepreneurs, associations, companies and others are brought together. Solutions are developed together with involved residents, rather than presented to them. We show in this project that English-language research literature has a nuance of the term we lack in Norwegian. In English, there is a distinction between co-creation and co-production - the Danes also have a similar distinction between co-creation and co-production. Co-creation points to a collaboration where something new is planned or designed - a new service valued by a broad community, while co-production refers to a making the services together with a wide-range of community partners. Co-creation takes place on the drawing board while co-production entails collaborating all the way from the development phase, and therefore requires trust and dependency between different actors over time; both in development and in delivery / production of the service. Co-creation has a more temporary nature. We follow these dimensions throughout the project, but also show that there is a continuum between co-creation and co-production. We therefore introduce the concepts of thin and thick co-operation as terminology in this transition. Co-operative social innovation along the entire continuum has clear democratic potential. Inclusion of users, residents, enthusiasts, organizations and private businesses, provides opportunities for creating new relationships, opening up new roles and creating shifts in power and influence. We refer to international research which emphasizes that co-creation will be able to bring about social values both in its democratic process and in the results that come from it. Based on such knowledge and an initial survey inquiry into the cases, we developed sketches for a useful model for social co-innovation. The model was then adapted to new research findings, academic dialogue in the research team and testing the cases. We ended up with a model of four continuous and mutually reinforcing values, and seven fields for operational work in local socially innovative collaborative processes. The four values are openness, democracy, creativity and leadership. The seven fields of action are the conservation of equality, working with common goals / vision, communication, anchoring, facilitation, seeing human potential rather than disability, and complimenting each other’s competences. We complement our own theory and model development with international empirical (mainly US based) research on barriers and opportunities for collaboration. The main part of the report is then about justifying, commenting on and testing the assumptions and recommendations that came from the modeling we did. The cases are commented on separately and, finally, we put it all in context on the basis of the findings we made in the cases. The cases are analyzed through a mix of methodological efforts: they first responded to an initial open question by email, then a survey with 82 questions (see attachments). Then we conducted a workshop over two days at "Sentralen" in Oslo with all the cases together before we conducted focus group interviews. The six Norwegian cases are composed of several or fewer actors – with variations between the municipalities, but all cases had at least one social entrepreneur, in addition to active involvement from (part of) the municipality. The six Norwegian cases, where we only mention the two main partners, were: Arendal municipality and Church Town Council (Kirkens Bymisjon), Asker Municipality and Sisters in Business, Steinkjer Municipality and Noen AS, Steinkjer Municipality and Friskgården (two cases in one municipality), Trondheim municipality and JodaCare AS, and Tranøy municipality and Safe group AS. In addition, there is a Danish model case; INSP! in Roskilde. Based on the picture that is drawn up in this case study, it does not seem that there is much co-operative social innovation work in Norwegian municipalities. The casework committees that participated in the study were partially picked out on the basis of KS knowledge, assuming they were good objects to study socially social innovation at. All six have, or have had (Tranøy has terminated their project) a concrete partnership going, or is in the process of starting one. All six are on the thin (co-creation) part of the co-operation continuum. The co-operation in Tranøy was completed many years ago. All cases had significant shortcomings in their "rig" of collaborative solutions, evaluated against the research literature and the modeling we did in the project. There was a lack of anchoring in their own organization, lack of equal opportunities, lack of systematic communication, low user involvement, and under-utilized potential for creativity, democracy and distribution of power in a heterogeneous and broad-based competence field (competence complementarity). In spite of some of the challenges, the Roskilde case was the only one that had a character of maturity in relation to the components and qualities we have taken on as being particularly important in a work to revitalize Norwegian welfare municipalities through co-operation. We have developed an interactive tool for the development of socially innovative collaborative processes - and further developed a tool for measuring / evaluating gain / effects. The first is SAMSON, the second SoImpact. Both are available on the Internet and both are described in each chapter of the report. In sum, the report provides a broad background for why and how Norwegian welfare municipalities can develop as communities, more than municipal organizations - in broad partnerships with diversity and complementarity as guidelines - to the extent that such guidance is a measure of local social innovation. Instead, we have agreed to share circular processes where one is more explorative than target-driven. All communities have far greater potential for social value creation, democratic vitality and innovation if they dare to go beyond routine, traditional relationships and well-behaved practices. Life is interdisciplinary and cross-sectoral in all its practical everyday challenges. It may not be that all financial, legal and political frameworks are tailored for democratic innovation work in Norwegian municipalities. Such frameworks require work to expand. A work has been initiated with new Municipal Law in Norway (Constitution NOU 2016: 4 New Municipal Law). From our side, it seems to be a suitable opportunity to introduce new provisions and legal frameworks to increase the scope for cohesive social innovation in Norwegian municipalities. However, co-operative social democratic innovation work is also prohibited by applicable law. Our assessment is that, on the one hand, there is a lack of knowledge, a bit of a stubborn attitude and existing structures that support professional fragmentation and professional protectionism. These are habits that create the most significant barriers to democratic social innovation today. But, on the other hand, it is also about structural and governance framework conditions that do not provide a particularly good framework for social innovation. It is not due to bad will or active resistance - it is due to profound structural, administrative and cultural patterns that take time to get rid of - which probably requires very conscious leadership with the ability and willingness to make structural and cultural changes, on many levels.en
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norgenb_NO
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Høgskolen i Sørøst-Norge;24
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.no*
dc.titleDemokratisk innovasjon : Teorier og modeller for samskapende sosial innovasjon i norske kommunernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderCopyright The Authorsnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal