Samspillsvansker og utvikling av sosial kompetanse i barnehagen

Abstract

I denne kvalitative intervjuundersøkelsen har jeg undersøkt hvordan en gruppe 4-5 åringer og barnehagelærere opplever fenomenet samspillsvansker. Jeg har fått noen svar på hvordan barnehagelærere identifiserer og støtter sårbare barns utvikling av sosial kompetanse. Undersøkelsen gir også svar på hvordan barnehagelæreren ser på sin egen rolle i relasjonen til barn som strever med sosialt samspill og hvordan barn opplever relasjonen til andre når den blir vanskelig. Sentrale funn i denne undersøkelsen viser at det er et tydelig mønster i at barn som strever med å delta i leken også lettere faller utenfor sosialt og at manglende lekeferdigheter på mange områder samsvarer med manglende ferdigheter i sosial kompetanse. Barns opplevelse av samspillsvansker bar preg umiddelbare tanker og opplevelser rundt tematikken vennskap og uvennskap, og funn viser at barna hadde mange konstruktive forslag til å løse konflikter, sette ord på egne og andres følelser og hva en god venn gjør og ikke bør gjøre. Både barn og vokseninformantene så på det å være inkludert i lekefellesskapet som essensielt. Å jobbe aktivt med sosial kompetanse var noe som i størst grad foregikk i hverdagssituasjoner gjennom å gi gradert støtte.

Mine funn viser at å bygge relasjon er noe barnehagelærerne ser på som sitt ansvar og en kjernekompetanse i barnehagen. Likevel er det mer utfordrende å bygge relasjon til noen barn.

Barnehagelærerne var opptatt av egen profesjonalitet og at det er den voksnes ansvar og reflektere over egne handlinger og justere kursen underveis. Å støtte barn i sterk affekt og gi god utviklingsstøtte til innagerende barn var noe vokseninformantene opplevde som både pedagogisk og emosjonelt utfordrende. Det krever robusthet, kunnskap og vilje til å se bak atferden for å hjelpe barn å regulere seg og endre et uhensiktsmessig samspillsmønster. Funnene viser at barn også opplever konflikter og sterk affekt som vanskelig, og at de ønsket de voksnes hjelp til å snakke sammen for å bli venner.

Årsaken til samspillsvanskene mente barnehagelærerne lå i barnet selv og/eller i mangelfull stimulering og tilknytning hjemmefra. Ingen av barnehagelærerne så på barnehagen som risikofaktor og bidragsyter til at vanskene kan eskalere. Dette funnet kan forhindre barnehagen i å vurdere sin egen innsats overfor barn som strever med sosialt samspill.