| dc.description.abstract | Tilsyn med elever i friminutt nevnes i det meste av litteratur som handler om å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Her ses tilsyn som et sentralt ledd for å oppdage, avhjelpe og forebygge brudd på opplæringslovens §9a-3. Samtidig finnes det lite litteratur og forskning som sier noe om hvordan tilsynsordningen bør utformes og hva som kreves av tilsynsrollen. I litteraturen som finnes er elevstemmen så godt som fraværende. Når oppfyllelse av forpliktelsene som ligger i opplæringslovens kapittel 9a knyttes til elevens subjektive opplevelse, ser jeg det som en stor mangel.
Denne studien har ikke fokus på mobbing, men på det forebyggende og generelle arbeidet med å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Jeg har undersøkt hvordan voksenstøtten som gis elevene i friminuttene kan bidra til å fremme elevenes opplevelse av trygghet. Jeg ser trygghet som forutsetning for elevens utforsking, læring og sosiale deltagelse. Gjennom å undersøke hvilke forventninger elevene har til voksenrollen i tilsyn og hvilke aspekter ved tilsynsordningen som møter deres forventninger, har jeg kunnet løfte frem konsekvenser for praksis sett som ledelsesutfordringer. Studien er gjort som et forarbeid til et utviklingsprosjekt der målet er å utvikle en tilsynsordning som er rustet til å innfri kravene som stilles til elevenes psykososiale miljø.
Min tilnærmin har vært fenomenologisk. Empirien er hentet inn gjennom kvalitative forskningsintervju med elevgrupper. Intervjuene ble strukturert etter en temaliste for å i størst mulig grad kunne fange opp hva det er elevene ser som betydningsfullt. Det empiriske materialet er analysert gjennom meningsfortetting.
I intervjuene kom det frem at elevene knytter sosial inkludering tett til sine begrep om trygghet. Elevene forventer beskyttelse mot sosial ekskludering, beskyttelse mot fare og bistand i vanskelige situasjoner, proaktive og tilgjengelige voksne. Gjennom analysen så jeg at det var fem elementer som var særlig viktige for elevenes opplevelse av trygghet; voksentilgjengelighet, voksenadferd, voksen-elev relasjon, elevenes tolkning av voksenadferd og regelhåndhevelse. Disse elementene ga selvstendig informasjon. Samtidig står de i en gjensidig påvirkningsrelasjon til hverandre.
Når de voksne skal møte disse forventningene, avhenger dette av hvordan de gjør seg tilgjengelige for elevene, hvilke autoritetsstrategier de har og hvor relasjonskompetente de voksne er. Konsekvensene for tilsynspraksis er både praktiske, verdibaserte og knyttet til organisasjonskultur, og gir føringer for organisering av tilsynsordningen, regelhåndhevelse, voksenadferd og relasjonsarbeid. Det er også nødvendig at friminutt anerkjennes som en betydningsfull læringsarena, og at tilsynsordningen i helhet bygges opp på en slik måte at den motvirker sosial eksklusjonsangst (Schott & Søndergaard, 2014). Gjennom drøfting av konsekvensene avdekkes ledelsesutfordringer knyttet til utvikling av en tilsynsordning som tar sikte på å sikre elevenes opplevelse av trygghet. | nb_NO |
