| dc.description.abstract | Flere studier tyder på at dagens ungdom er veltilpasset og generelt har det veldig bra. Til tross for dette er det en økning i andelen elever som opplever psykiske vansker, stress, ensomhet og utenforskap, ifølge nasjonale undersøkelser. I forskning på skolers forebyggende arbeid med det psykososiale miljøet beskrives det å bygge klassen som kollektiv og «gyldig vi» som en blindsone. Denne studien undersøker denne blindsonen gjennom å se nærmere på ungdommers samspill og på denne måten få kunnskap om hvordan skoleledelsen og skolen i sin helhet kan skape et godt og inkluderende klasse- og skolemiljø – et gyldig vi.
Begrepet «gyldig vi» danner rammen for teorigrunnlaget jeg ser de empiriske funnene opp mot. Et gyldig vi kan defineres som et uformelt og selvvalgt fellesskap av likesinnede. En skoleklasse er et mer formelt fellesskap og sjelden en homogen gruppe. Derfor må andre kriterier ligge til grunn. I lys av dette ser jeg først på ulike krefter som kan påvirke inklusjon og eksklusjon i grupper av mennesker. Deretter settes fokus på hva som kan gjøre et vi gyldig. Her er kommunikasjon, normer og verdier sentrale faktorer. Til slutt pekes det mot ulike ledelsespraksiser som ansvarliggjør alle lærere og skaper en kollektiv kraft i retning av et overordnet moralsk formål.
Feltet og konteksten defineres ut fra sentrale trekk ved dagens ungdomsgenerasjon og min jobb som sosiallærer på en ungdomsskole. Fra et insider-perspektiv ser jeg nærmere på hva som karakteriserer ungdommers samspill og hvilke implikasjoner dette får for skolens psykososiale miljø. Jeg bruker data fra to kilder; utdrag fra logg fra elevsamtaler jeg har hatt som sosiallærer og intervjuer av elever. På grunnlag av dette peker jeg mot mulige konstruktive tilnærminger til et gyldig vi, både i et lederperspektiv og ut i klasserommene.
Empiriske funn peker i retning av at de gyldige vi-ene på skolen ikke er knyttet til skolens strukturer. De ulike selvvalgte vi-ene oppleves som segregerte og lukkede, noe som forsterkes gjennom makt- og statushierarkier og sosiale medier. Disse vi-ene fordeler seg i tre dimensjoner; offentlig, privat og ekstra-priv. Offentlig og privat dimensjon er abstrakte fellesskaper, mens de nære relasjonene befinner seg i ekstra-priv. For å være en legitim deltaker i en av disse gruppene, må du identifisere deg med visse verdier. De ulike fellesskapene danner et skolemiljø preget av verdipluralisme der grupperingene definerer seg selv i motsetning til «de andre». Dette skaper sosiale praksiser der risikoen for skam over å falle utenfor alle gyldige vi er stor. Ledelse og lærere ser ikke ut til å fange opp alle negative samhandlingsmønstre. Ungdommenes digitale sosiale praksiser knyttet opp mot makt og status ser ut til å være en viktig faktor i blindsonen. Ulike praksiser og holdninger i personalet kan bidra til at elevenes verdifellesskaper blir førende for samspillet – det er ingen tydelig og felles norm på skolen som utfordrer deres syn på hva som er legitimt. Kunnskap om blindsonen bør danne grunnlaget for utvikling av en overordnet norm på skolen, og det er ledelsens ansvar. En norm der pluralitet vedsettes, men alle er like berettiget til å delta på sine premisser. Deliberative samtaler kan være en fruktbar tilnærming til etableringen av et «gyldig vi» - både i elevgruppa og personalet. | nb_NO |
