«Å leve videre med et sår i kroppen som aldri gror» Mødres opplevelser av hvordan sorg kan manifestere seg i kropp

Abstract

Bakgrunn: Denne studien gjennomføres som en del av masterstudiet i klinisk helsearbeid, psykiskhelsearbeid ved Høgskolen i Sørøst – Norge. Å miste et barn omtales som det verste som kan skje oss mennesker. Mye tyder på at mødre opplever de største utfordringene med sorg etter et barns død. For noen får det helsemessige konsekvenser. Det kan være utfordrende for helsepersonell å hjelpe mødre som er i sorg. Det etterlyses mer kunnskap og forståelse.Utgangspunktet for valg avtema bygger på min forforståelse som Psykomotorisk fysioterapeut. Det er et ønske om å tilegne seg mer kunnskap om sorgens påvirkningskraft på og i kroppen, som følelse og fenomen. Hensikt: Studiens hensikt er å få bedre innsikt i hvordan sorg og kropp henger sammen. Det er også et ønske om å få vite mer om hvordan en som helsepersonell kan være til hjelp for den som er i sorg. Teoretisk grunnlag: Studien bygger på teorier om sorg, kropp og tilknytning i forbindelse ved tapav barn. Metode: Studien har et kvalitativt, deskriptivt og eksplorerende design. Den er inspirert av et fenomenologisk -hermeneutisk vitenskapssyn. Data ble samlet inn gjennom individuelle kvalitative dybde intervjuer med 4 informanter. En tematisk analyse inspirert av Braun & Clarke (2006) ble benyttet for å analysere datamaterialet. Funn: Funnene i denne studien kan peke på at informantene synes det var utfordrende å beskrive hvor og hvordan sorg manifesterer seg i kroppen. Informantene skiller mellom «psykiske» og «fysiske» plager. Det tolkes som det fortsatt råder en oppfatning av at kropp og sinn er delt. Samtidig gir informantene flere beskrivelser av sorg og påfølgende helsemessige plager. Basert på studiens funn kan det virke som om flere av informantene ikke har ord for følelser i kropp. Informantene virker til å være bevisste på hva de trenger når de er i sorg. De trenger noen som er der, som er tilstede. Dette gjelder både familie og helsepersonell. Samtidig etterlyser de mer kunnskap om sorg hos helsepersonell. De ønsker et mer aktivt deltakende helsepersonell i sorgprosessen