| dc.description.abstract | For at de yngste barna skal oppleve trygghet i barnehagen, er de avhengige av å ha voksne rundt seg som de kan støtte seg til. Mange barn starter i barnehagen allerede som 1åringer, og får dermed mange nye mennesker- og situasjoner å forholde seg til. Kunnskap om at barn møter barnehagen med ulike forutsetninger er kommet mer fram i lyset i takt med et fremtredende syn på barn som deltakende subjekter med iboende evner.
Denne studien tar for seg førskolelærernes arbeid med tilknytning hos de yngste barna i barnehagen som del av forebygging med tanke på sosiale og emosjonelle vansker hos barna. Formålet med studien er å finne ut av hva førskolelærere vektlegger når de skal skape trygghet for barn, og hvordan de bruker sine kunnskaper i denne forbindelse. Dette danner igjen et utgangspunkt for barnets videre utvikling og er del i forebygging av sosiale og emosjonelle vansker. Med tanke på at stadig flere 1-åringer begynner i barnehage, blir relasjoner til de voksne av stor betydning for en trygg oppstart og for den videre utviklingen hos barnet med tanke på lek, utforskning og læring (KD, 2017, s. 13). Forskning fra NOU (2012) Til barnas beste, trekker frem antall barn per ansatt som en avgjørende faktor i etableringen av relasjoner. Ny Rammeplan (KD, 2017, s. 8) understreker i denne forbindelse at personalet skal møte barnas uttrykk og behov for omsorg med sensitivitet. På denne måten blir også personalets kunnskaper sentrale for kvaliteten i barnehagetilbudet, noe som vil bli vektlagt i min studie (KD, 2017).
Selve studien er gjennomført i perioden høst 2016 - vår 2017. Til sammen har fem førskolelærere på småbarnsavdelinger fra fem ulike barnehager deltatt som informanter. Metoden som er blitt brukt i studien er intervju, hvor ønsket var å sette lys på det viktige grunnlaget som legges de første årene i barnehagen med tanke på tilknytning og som del av forebygging for sosiale og emosjonelle vansker. Intervjuene ble gjennomført individuelt med hver enkelt førskolelærer i deres barnehager.
Funn i studien samsvarer med tidligere studier som viser at relasjoner mellom barn og voksne har stor betydning for barnets videre utvikling. Voksnes rolle som en trygg base for barnet viser seg å være avgjørende for å skape en trygg tilknytning til barnet. I tillegg viser resultater fra min studie at tidlige tilknytningserfaringer, foreldresamarbeid, forutsigbarhet, bemanningssituasjon, gruppestørrelse, forebygging gjennom det daglige arbeidet, samt tidlig innsats, kan innvirke på hvordan tilknytningen til barnet blir og hvorvidt barnet utvikler videre vansker. For at barn skal kunne utvikle en trygg tilknytning og at dette kan hindre utviklingen av sosiale og emosjonelle vansker, har studien også belyst viktigheten av en god pedagogisk praksis og det å opparbeide seg nødvendige kunnskaper som trengs i det viktige arbeidet. | nb_NO |
