| dc.description.abstract | Parkour er en aktivitet som handler om kunsten å forflytte seg effektivt fra et sted til et annet. Det er en uorganisert aktivitet som for det meste utøves i det urbane landskapet. Byrommet blir sett på som en stor lekeplass for dem som driver med parkour. I denne studien er aktiviteten satt i sammenheng med teorier om affordances, læringslandskap og hvordan bevegelser læres sett i lys av dynamisk systemteori.
Studier har vist at trivsel i kroppsøvingsfaget synker med alder. Flere forskere peker på at innholdet i faget er basert på tradisjonelle idretter og konkurranse (Annerstedt, 2008; Kirk, 2010; Säfvenbom, Haugen, & Bulie, 2014). Hensikten med denne oppgaven var derfor å undersøke hvordan parkour kan benyttes i undervisningen i kroppsøvingsfaget.
Metoden var en casestudie med intervensjon i en 10. klasse ved en skole og med tre ulike læringsarenaer. Læringsarenaen ble kartlagt gjennom bilder og nedskriving av materialiteter som var i arenaene. Elevene fikk undervisning i parkour etter induktiv undervisningsmetode i 11 undervisningstimer i løpet av vårsemesteret. Observasjoner av hva elevene gjorde ved ulike elementer i de tre landskapene utgjorde hoveddelen i den kvalitative undersøkelsen. Observasjonene av de aktualiserte bevegelsene ble nedfelt i et observasjonsskjema som hadde rubrikker med utfordringer og potensielle muligheter til utfordringene. Elevene skrev loggbok. Etter endt intervensjon ble elevene intervjuet i fokusgrupper og kroppsøvingslærer ble intervjuet, begge i form av et semistrukturert intervju. Til sammen ble problemstillingene belyst ved hjelp av metodetriangulering, og hvor de ulike metodene i varetok ulike perspektiver.
Resultatene fra studien viser tre ulike læringsarenaer flerbrukshallen, skolegård og skogen. Flerbrukshallen hadde tradisjonelle materialiteter som ribbevegg, vegger, benker, kasser og tjukkaser. Læringsarenaen ble utformet som læringslandskap ved å tilrettelegge for aktiviteten parkour gjennom bruk av materialitetene som var i flerbrukshallen. Skolegården inneholdt ulike materialiteter som trapper, gjerder og fotballmål. Læringsarenaen hadde flere materialiteter i tilknytning til skolebygningen, samt store åpne områder med underlag av gress, asfalt og kunstgress. Skolegården var arenaen som minnet mest om det urbane bylandskapet. Skogen hadde sine karakteristiske trekk som variert vegetasjon og topografi med kupert, bratt og flatt terreng og i tillegg fjell, nedfallstrær, store steiner og røtter.
I undervisningen som elevene gjennomførte ble følgende parkourbevegelser observert: balanse, løping, hopp, å henge og svinge, klatring, kattebalanse, landing, stegvault og fartvault. Resultatene tyder på at parkour kan bidra til utvikling av mange motoriske ferdigheter og koordinative egenskaper og fysiske egenskaper. Flerbrukshallen var en læringsarena som gav elevene introduksjonen med parkour. Gjennom tilrettelegging av landskapet gav det mulighet til variasjon i bevegelser og utforsking av muligheter til å forsere de ulike hindringene. I denne arenaen var hopp og pop-up en bevegelse som ble mye observert. Skolegården hadde sine menneskeskapte begrensninger som i undervisningen ble omgjort til muligheter for parkour. Gjerder og gelendre var gode hindringer der bevegelsen vault ble utført. Resultatene fra skogen viste at et variert og rikt skogsområdet egnet seg godt til parkour. I denne læringsarenaen var klatring en bevegelse som kom frem ved forsering av fjell.
Konklusjonen når det gjelder undervisning i parkour i de tre læringsarenaene flerbrukshallen, skolegården og skogen, er at de utfylte hverandre. Både elever og kroppsøvingslærer trakk frem positive erfaringer fra alle tre læringsarenaer. Studien viser at elever begynner å se på landskapet på nye måter for bevegelser, og at de bruker flere grunnleggende motoriske ferdigheter. Resultatene tyder på at parkour kan bidra til utvikling av motoriske ferdigheter, koordinative egenskaper og fysiske egenskaper. Resultatene viser at parkour bidrar til å nå flere kompetansemål samt bidrar til å realisere deler av formålet med faget. Parkour som bevegelsesaktivitet synes å være godt egnet for kroppsøvingsfaget og som dessuten kan utføres i skolens ulike læringsarenaer. | nb_NO |
