| dc.description.abstract | I dette masterprosjektet har jeg utforsket hvordan jeg kan få frem estetiske utrykk med
materialet never og teknikken neverfletting, som både speiler tradisjon og viser
nyskaping.
Utforskingen har jeg gjort gjennom en eksperimenterende metode. Teknikken og
materialet, samt egne oppfatninger av mulige løsninger, har satt begrensinger og lagt
føringer for resultatet. Underveis i prosessen har jeg reflektert på eget praktisk arbeid,
og vurdert eksemplene fra forsøksrekkene. Noen av forsøkene har jeg valgt å gå videre
med, og har på den måten kommet frem til nye løsninger. Teknikken og materialet i det
tradisjonelle håndverket med å flette gjenstander av never har vært utgangspunktet for
eksperimenteringen. Underveis har jeg testet mulighetene som ligger i teknikken, i never
og i kombinasjon med andre materialer som skinn, papir, plast og tekstil.
Jeg har sett på teorier om kreativitet og forsøkt å innlemme dette i utforskingen. Jeg har
reflektert over om det kan være hemmende eller motiverende for kreativ utfoldelse å
forholde seg til et tradisjonshåndverk, med en definert teknikk og klare forventninger til
hva man kan lage.
Tradisjonshåndverket som har blitt overført som en praktisk kunnskap i samfunnet
mellom generasjonene, har i stor grad bestått av taus kunnskap. I oppgaven har jeg
diskutert mulighetene og begrensingene som ligger i det å lære seg et håndverk, kun fra
et tekst- og bildemateriale, i forhold til det å lære det av en dyktig utøver innen et
håndverksmiljø. | nb_NO |
