Never forever. Et eksperimentelt håndverksprosjekt med neverfletting

Abstract

I dette masterprosjektet har jeg utforsket hvordan jeg kan få frem estetiske utrykk med materialet never og teknikken neverfletting, som både speiler tradisjon og viser nyskaping.

Utforskingen har jeg gjort gjennom en eksperimenterende metode. Teknikken og materialet, samt egne oppfatninger av mulige løsninger, har satt begrensinger og lagt føringer for resultatet. Underveis i prosessen har jeg reflektert på eget praktisk arbeid, og vurdert eksemplene fra forsøksrekkene. Noen av forsøkene har jeg valgt å gå videre med, og har på den måten kommet frem til nye løsninger. Teknikken og materialet i det tradisjonelle håndverket med å flette gjenstander av never har vært utgangspunktet for eksperimenteringen. Underveis har jeg testet mulighetene som ligger i teknikken, i never og i kombinasjon med andre materialer som skinn, papir, plast og tekstil.

Jeg har sett på teorier om kreativitet og forsøkt å innlemme dette i utforskingen. Jeg har reflektert over om det kan være hemmende eller motiverende for kreativ utfoldelse å forholde seg til et tradisjonshåndverk, med en definert teknikk og klare forventninger til hva man kan lage.

Tradisjonshåndverket som har blitt overført som en praktisk kunnskap i samfunnet mellom generasjonene, har i stor grad bestått av taus kunnskap. I oppgaven har jeg diskutert mulighetene og begrensingene som ligger i det å lære seg et håndverk, kun fra et tekst- og bildemateriale, i forhold til det å lære det av en dyktig utøver innen et håndverksmiljø.