| dc.description.abstract | Telemarksforsking-Notodden og NKS Fjernundervisning har etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet evaluert den versjonen av etterutdanningsprosjektet LærerIKT som ble benyttet i skoleåret 2003-2004 (LærerIKT 03). Dette er fortsettelse av en evaluering vi tidligere har gjennomført av den versjonen som ble benyttet i skoleåret 2002-2003 (LærerIKT 02). Hensikten er primært å vurdere de to versjonene i forhold til hverandre. Evalueringen bygger på et spørreskjema med 49 spørsmål til samtlige deltakere i LærerIKT 03. Skjemaet er nær identisk med det som ble benyttet for deltakere i LærerIKT 02. Av 3550 deltakere var det 868 som besvarte spørreskjemaet. Med en svarprosent på 24 % kan man ikke være sikker på hvor representative svarene er. Det er grunn til å regne med at deltakere som er svært misfornøyd eller svært fornøyd, kan være overrepresentert i materialet. En sammenlikning av informantkarakteristika fra respondentene fra LærerIKT 03 og LærerIKT 03 viste bare små forskjeller. Eventuelle forskjeller i respondentenes vurderinger av LærerIKT kan derfor neppe tilskrives forskjeller mellom informantgruppene, men sannsynligvis forkjeller mellom de to versjonene av Lærer- IKT. Evalueringen vi har gjennomført omfatter både en evaluering av LærerIKT som konsept og en evaluering av effekter som LærerIKT har hatt for deltakerne og for elever av lærerne som har fulgt kurset. Produktevalueringen viser tydelig at LærerIKT 03 har blitt langt bedre mottatt enn forrige versjon. På nær sagt alle områder vi har undersøkt gir respondentene nå uttrykk for større grad av tilfredshet med opplegget enn tidligere. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved: · Den generelle vurderingen av produktet. 70 % av respondentene fra LærerIKT 03 vil anbefale andre å ta kurset, mot 50 % fra LærerIKT 02. Respondentene fra LærerIKT 03 gir dessuten en mer positiv vurdering av nær sagt alle de ulike delene av kurset. · Gjennomføringsmodell. Både gjennomføringsmodellen som helhet og de ulike delene ??startsamling, veiledning og gruppearbeid ??får mer positiv vurdering fra respondenter som har fulgt LærerIKT 03 enn fra de som fulgte LærerIKT 03. · Læremidlene. Kvaliteten på lærestoffet i kursmodulene blir vurdert som god av 60 % av respondenten fra LærerIKT 03, mot 53 % blant respondentene fra LærerIKT 02. Moduloppgaven er den delen av kursmodulene som de fleste oppgir når det gjelder styrking av deltakernes bruk av IKT i undervisningen. · Læringsplattformen. Deltakerne i LærerIKT 03 ser ut til å ha hatt noe mindre tekniske problemer med læringsplattformen enn deltakerne i LærerIKT 02, men det er fortsatt en relativt høy andel av deltakerne som møter tekniske problemer. 17 % av respondentene fra LærerIKT 03 oppgir at de har hatt alvorlige tekniske problemer med læringsplattformen, mot 21 % fra LærerIKT 02. Fra LærerIKT 03 oppgir dessuten 26 % tekniske problemer ved egen skole, mot 30 % fra LærerIKT 02. Effektevalueringen viser tilsvarende resultater, men ikke med fullt så klare forskjeller mellom de to versjonene av LærerIKT: · Gjennomføring og frafall. Gjennomføringsandelen i LærerIKT 03 er foreløpig (pr. 08.07.04) noe usikker fordi en del deltakere enda ikke har levert alle moduloppgaver. Anslag tyder imidlertid på at gjennomføringsandelen kan bli over 75 %, mot 70 % for LærerIKT 02. Evalueringen viser at de viktigste årsakene til frafall fremdeles er omfattende arbeidsmengde, dårlig støtte eller tilrettelegging ved egne skole, vanskelig IKT-faglig innhold og dårlig oppfølging av veileder. · Lærernivå. Både når det gjelder personlig IKT-kompetanse, samarbeidsrettet kompetanse og undervisningsrettet kompetanse mener respondentene fra LærerIKT 03 at kurset har styrket deres kompetanse. På de aller fleste spørsmålene innenfor disse tre kompetanseområdene gir respondentene fra Lærer- IKT 03 uttrykk for en noe mer positiv vurdering enn respondentene fra Lærer- IKT 02. Resultatene viser dessuten at deltakerne i LærerIKT har en tydelig positiv holdning til bruk av IKT i undervisning og opplæring, respondenter fra LærerIKT 03 i noe høyere grad enn respondenter fra LærerIKT 02. · Elevnivå. Resultatene viser at en betydelig andel av deltakerne i LærerIKT mener at elevene deres benytter datamaskin hyppigere i undervisningen enn tidligere. Blant respondenter fra LærerIKT 03 som rapporterer hyppigere bruk av datamaskin, mener 79 % at økningen skyldes deltaking i LærerIKT. Tilsvarende andel for respondenter fra LærerIKT 02 er 75 %. Resultatene fra våre spørreundersøkelser indikerer at LærerIKT er et godt læremiddel for etterutdanning av lærere, og at versjon 03 er klart bedre enn versjon 02. Ved eventuell videre utvikling av LærerIKT kan det imidlertid være grunn til å legge vekt på enda bedre utnytting av de mulighetene som ligger i nettbasert læring. Det kan videre være grunn til å se nærmere på at bare halvparten av deltakerne mener det IKT-faglige innholdet passer godt til sine forutsetninger. Man bør også vurdere tiltak for å redusere problemene med enkelte veiledere som tydeligvis fungerer dårlig. Bedre støtte og tilrettelegging for deltakerne fra arbeidsgivers side vil også utgjøre en vesentlig styrking for mange av deltakeren. | |
