| dc.description.abstract | De fleste varer og tjenester som brukes i offentlige virksomheter er tilgjengelig på det åpne markedet og blir kjøpt inn som offentlige anskaffelser. Tjenester, som tradisjonelt har vært utført av offentlig sektor selv, har i økende grad blitt eksponert for konkurranse fra det private marked. Konkurranseutsetting måler i praksis markedets tilbud mot intern produksjon for å se hvem som kan utføre tjenesten mest effektivt. Dersom dette virkemiddelet tas i bruk vil omfanget av offentlige anskaffelser øke. Det er derfor av stor samfunnsmessig interesse å få kunnskap om både måten slikt virkemiddel blir brukt på og resultatet av dette. Prosjektet har evaluert gjennomføringen og resultatet av konkurranseutsetting av revisjonstjenester i de fire kommunene Os, Austevoll, Bømlo og Klepp. Disse kommunene har relativt nylig gjennomført konkurranseutsetting av revisjonstjenester, og satt ut tjenesten til en leverandør i markedet som resultat av denne prosessen. Erfaringene disse kommunene har gjort på revisjonstjenester er av relativt sett nyere dato, og begrenser seg i hovedsak til siste årsoppgjør og inneværende år. Erfaringene dekker således ikke en hel kontraktsperiode for noen av de fire undersøkte kommunene. For å kunne si noe om revisjonstjenester spesielt, er det grunnleggende at en evalueringsmodell er tilpasset tjenestekjøp generelt. Det vil kunne synliggjøre hvorfor eventuelt revisjonstjenester er signifikant forskjellig fra andre tjenester som produseres i offentlig regi og som vurderes eller er konkurranseutsatt. Iflg. transaksjonskostnadsteori vil riktig organisering og styring sikre en mest mulig effektiv transaksjon, der innsatsen, i form av styringskostnader, står i forhold til utbyttet, i form av et vellykket resultat. I dette forprosjektet tester vi om bestillingskompetansen e seg selv, og i kombinasjon med de øvrige variablene, påvirker transaksjonskostnader. I den grad kjøp av tjenester er forbundet med kostnader både før og etter avtaleinngåelse, vil det være sannsynlig at jo høyere grad av bestillerkompetanse i form av innkjøpsfaglig og revisjonsfaglig kompetanse som oppdragsgiver besitter og benytter, jo mindre vil transaksjonskostnadene forbundet med forhandlinger, tilpasninger og overvåking være. Evalueringen er basert på 4 case studier, og viser en entydig positiv effekt. Ingen informanter oppgir at de har kommet dårligere ut enn tidligere, og 11 av 14 svarer at de opplever en forbedring. Forbedringen fordeler seg på et økonomisk resultat og et kvalitetsbasert resultat. Mens kommunenes ledelse er tydelige på at det har skjedd en kostnadsreduksjon målt i direkte utgifter, er målinger av faktisk medgåtte kostnader noe vanskeligere å definere. Dette henger blant annet sammen med at forvaltningsrevisjonen kan variere i omfang avhengig av kontrollutvalgets behov, og at kommunenes økonomisystem ikke håndterer alle forhold i forbindelse med dette. Det er i tillegg utfordrende å finne fram til en gyldig og relevant internpris som kan brukes som målestokk. Brukere, definert som kontrollutvalg og økonomiledere, er også tydelige på at det har skjedd kvalitetsmessige forbedringer i de leverte tjenestene. Dette omfatter eksempler på krav om endring av bokføringen, forbedring av rutiner og oppstramming av regnskapsmessige metoder. Det er imidlertid betydelige måleproblemer knyttet til at man ikke ser alle kostnadene samlet, og at servicekvalitet er vanskelig å måle. Kontraktene er ikke spesifikke på hvilket servicenivå som ønskes levert, dermed blir oppfølgingen problematisk. | |
