| dc.description.abstract | Befolkningen i Säter har blitt redusert med 2,5 prosent fra 2000. Siden 2009 har befolkningen holdt seg stabil. Befolkningsnedgangen skyldes først og fremst netto utflytting til andre kommuner. Fødselsbalansen har også bidratt negativt, men den innenlandske nettoflyttingen har hatt en større betydning. Innvandringen har bidratt positivt og dempet nedgangen, og også skapt befolkningsvekst i 2013. Når vi justerer for innvandringen, kommer Säter ut som en av kommunene i Dalarna med dårligst flyttetall siden 2000. Mens befolkningen har blitt redusert, har antall arbeidsplasser økt kraftig. (Arbeidsplass på norsk betyr jobb på svensk.) Veksten har vært på 14,7 prosent siden 2001. Veksten er høyere enn veksten på landsbasis. Säter har hatt høyest arbeidsplassvekst blant kommunene i Dalarna i de siste ti årene. Det er spesielt innen privat sektor Säter har vokst mye. Veksten i privat sektor har vært større enn veksten i privat sektor på landsbasis. Veksten i offentlig sektor har vært like stor som veksten nasjonalt. I denne rapporten har vi anvendt en modell som analyserer drivkreftene bak befolknings- og arbeidsplassutviklingen samt prognoser for fremtidig utvikling. Vi skiller mellom strukturelle forhold og attraktivitet. Strukturelle forhold er faktorer som ligger utenfor kommunens handlingsrom på kort sikt. Attraktivitet er faktorer som kommunen selv har mulighet til å påvirke. Steder som er attraktive er steder som har en bedre utvikling enn forutsetningene tilsier. Vi har kategorisert næringslivet inn i tre strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Landbruk, industri og teknologiske tjenester går inn under kategorien basisnæringer. Basisnæringene utgjør en liten andel av sysselsettingen i Säter. Det er forholdsvis mange arbeidsplasser innen trevare og landbruk, men ellers er det lite basisnæringer sammenliknet med landet som helhet. Basisnæringene har hatt nedgang på landsbasis. Utviklingen i Säter har vært litt bedre enn utviklingen nasjonalt. Utviklingen i basisnæringene i de siste fem årene har vært litt bedre enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Vi sier derfor at Säter har vært attraktiv for bedrift i basisnæringene. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig tilstede. Besøksnæringene inkluderer all turisme, men også butikkhandel. Det er lite besøksnæringer i Säter. Mens besøksnæringene har vokst på landsbasis, har antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Säter blitt redusert. Utviklingen har vært dårligere enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Säter har ikke vært attraktiv for besøk i de siste fem årene. Regionale næringer består av bransjer som har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkningen som kunder. Bygg og anlegg, transport og forretningsmessige tjenesteytinger er eksempler på bransjer som går inn under de regionale næringene. Halvparten av arbeidsplassene i privat sektor i Säter er i de regionale næringene. Veksten i de regionale næringene har vært veldig sterk sammenliknet med veksten på landsbasis. Veksten i de regionale næringene i de siste fem årene har vært svært mye høyere enn de strukturelle forholdene og nasjonale trendene skulle tilsi. Säter har vært attraktiv for bedrift i de regionale næringene. Arbeidsplassveksten på et sted har mye å si for nettoflyttingen. Arbeidsplassveksten i Säter har bidratt positivt til nettoflyttingen i de siste årene. Det er imidlertid andre strukturelle faktorer som også spiller inn. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon har en positiv effekt på nettoflyttingen. Säter har mye pendling, og det har virket positivt på nettoflyttingen. Derimot har lav arbeidsplassvekst i nabokommuner hatt en negativ effekt. Det at Säter er en kommune med en forholdsvis liten befolkning, har også hatt en negativ effekt på nettoflyttingen. Når vi analyserer hvordan arbeidsplassveksten, pendlingen, befolkningsstørrelsen naboveksten har påvirket nettoflyttingen til Säter, finner vi at nettoflyttingen til Säter er lavere enn forventet. Vi sier da at Säter har hatt en lav bostedsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten har stort sett vært lav de siste ti årene. Den har derimot endret seg i positiv retning i de siste årene. Säter er kommunen i Dalarna med lavest bostedsattraktivitet. 6 Säter - Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier Dersom Säter fortsetter som før med hensyn til attraktivitet for bedrift, besøk og bosted, vil Säter oppleve en befolkningsnedgang på 2,1 prosent innen 2040. Säter har hatt høy attraktivitet for bedrifter, men lav attraktivitet for besøk og befolkning. Den samlede effekten på nettoflyttingen er omtrent som om Säter har vært middels attraktiv for alle de tre attraktivitetstypene. Derfor vil Säter også få et ganske stabilt folketall, men med en liten nedgang fram til 2040 dersom kommunen er akkurat middels attraktiv for alle attraktivitetsdimensjonene. Det forventes at befolkningen i Sverige vil øke med 14,7 prosent i samme periode. Säter kan oppnå en vekst som er 10 prosentpoeng høyere enn veksten nasjonalt dersom kommunen klarer å være attraktiv for både bedrift, besøk og bosted samtidig, hver år fram mot 2040. Dersom Säter har negativ attraktivitet langs alle dimensjonene frem til 2040, vil kommunen kunne oppleve en befolkningsnedgang på 20,3 prosent. Av de ulike attraktivitetstypene, er det attraktivitet for besøk som isolert sett betyr minst for framtidig vekst i Säter. Det er fordi besøksnæringene utgjør en relativt liten andel av sysselsettingen i Säter. Det at Säter har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, som betyr at det er mange som pendler ut og inn av kommunen, gir kommunen stort strategisk spillerom. En kan satse på økt bostedsattraktivitet alene, og satse på at nye innbyggere pendler til nabokommuner. Næringslivet kan også oppnå høy vekst i antall arbeidsplasser uten innflytting, fordi det er lett å pendle til Säter fra nabokommuner. | |
