| dc.description.abstract | Kommunene i det samiske området i Norge har nedgang i befolkningen, også i 2010, ett år hvor de fleste kommunene i Norge har befolkningsvekst. Økt innvandring har dempet nedgangen i samisk område de siste årene, men ikke nok til å kompensere for fødselsunderskudd og utflytting. Den delen av Nord-Norge som er utenfor samisk område har vekst i folketallet. Den negative befolkningsutviklingen henger klart sammen med nedgang i antall arbeidsplasser. Der er færre arbeidsplasser i det samiske området i 2010 enn i 2000, i en periode der antall arbeidsplasser på landsbasis har økt med mer enn 11 prosent. Fylkene i Nord-Norge, utenom de samiske kommunene, har hatt en økning på mellom seks og 14 prosent i samme periode. Det samiske området har en næringsstruktur med mye primærnæring og industri. De siste to årene har antall arbeidsplasser i disse næringene sunket med mer enn 400. Utdanningsgraden i samiske kommuner varierer en god del. Karasjok og Kautokeino har en høy andel høyere utdannede, mens mange andre samiske kommuner har en liten andel av befolkningen med høyere utdanning. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer samt næringslivets størrelse. Mange av de samiske kommunene har lite næringsliv i forhold til folketallet, og har lite nyetableringer og svak lønnsomhet. Mange kommuner har imidlertid en høy andel bedrifter med omsetningsvekst i 2010. De fleste av de samiske kommunene kommer samlet sett dårlig ut i NæringsNM. Enkelte kommuner gjør det imidlertid bra, som Tana og Evenes. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Undersøkelsen er gjort på regionnivå, men det synes klart at næringslivet i de samiske områdene er kjennetegnet av lite innovasjon. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Det samiske området har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Basisnæringer er primærnæringer, industri og teknologiske tjenester. Kjennetegnet for disse næringene er at produktene selges på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Det samiske området har svært få arbeidsplasser i teknologiske tjenester, som er en basisnæring i vekst. Noen kommuner i det samiske området har likevel vekst i basisnæringene, som Tysfjord, Kvalsund, Lyngen og Nesseby. Det samiske området har tradisjonelt hatt lite besøksnæringer. Det er stor samlet handelslekkasje fra de samiske områdene. Denne handelslekkasjen har imidlertid blitt mindre, og mange samiske kommuner har vekst i besøksnæringene, som Røyrvik, Loppa, Nesseby, Hamarøy, Snåsa m fl. Et stort problem for veksten i samiske kommuner er bostedsattraktiviteten. Mange av de samiske kommunene har stor utflytting, og større utflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Det tyder på lav bostedsattraktivitet. Igjen er det noen av de samiske kommunene som går mot strømmen og har høy bostedsattraktivitet, som Lebesby, Sørreisa og Nesseby. | |
