Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorStorm, Hanna Nyborg
dc.coverage.spatialFyresdal
dc.coverage.spatialKviteseid
dc.coverage.spatialNissedal
dc.coverage.spatialSeljord
dc.coverage.spatialTokke
dc.coverage.spatialVinje
dc.date.accessioned2013-12-17T10:12:05Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:39Z
dc.date.available2013-12-17T10:12:05Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:39Z
dc.date.issued2011-11-11
dc.identifier.citationVareide, K. & Storm, H.N. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark. Bø: Telemarksforsking, 2011
dc.identifier.isbn978-82-7401-479-4
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439727
dc.description.abstractBefolkningen i Vest-Telemark synker. Det er bare ti regioner i landet med større nedgang i folketallet enn Vest-Telemark i 2010. Vest-Telemark har netto utflytting til andre deler av landet og fødselsunderskudd. Innvandring fra utlandet bidrar positivt, men innvandringen til Vest-Telemark er mye lavere enn landsgjennomsnittet. Vest-Telemark har hatt vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, men veksten har vært mye lavere enn i resten av landet. Seljord har oppnådd en forholdsvis høy vekst, men de andre kommunene har hatt lav vekst eller nedgang. Det er først og fremst arbeidsplassveksten i offentlig sektor som har sviktet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vest-Telemark var omtrent som resten av landet fram til 2008, men det har vært nedgang de siste to årene. Vest-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Flere kommuner har imidlertid ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet, deriblant Tokke og Kviteseid. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vest-Telemark gjør det svært dårlig i siste NæringsNM, der regionen ble rangert som nummer 75 av 83 regioner. Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, lav lønnsomhet og lite nyetableringsaktivitet. Seljord gjør det imidlertid svært godt, og ble nummer 19 av 430 kommuner. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Vest-Telemark har en liten andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative foretak fremdeles lav. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Vest-Telemark har egentlig klart seg bra når det gjelder å være attraktiv for bedrifter i basisnæringer og for besøk. Basisnæringene utviklet seg bra fram til 2008, men har hatt nedgang de siste to årene. Besøksnæringene har også utviklet seg positivt, sett i forhold til at befolkningen har sunket. Det er et økende overskudd på arbeidsplasser i besøksnæringene, men veksten i besøksnæringene blir svekket som følge av befolkningsnedgang. Hovedproblemet til Vest-Telemark er at regionen ikke er attraktiv for bosetting. Det ser vi gjennom at regionen har dårligere flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel