Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vest-Telemark

Abstract

Befolkningen i Vest-Telemark synker. Det er bare ti regioner i landet med større nedgang i folketallet enn Vest-Telemark i 2010. Vest-Telemark har netto utflytting til andre deler av landet og fødselsunderskudd. Innvandring fra utlandet bidrar positivt, men innvandringen til Vest-Telemark er mye lavere enn landsgjennomsnittet. Vest-Telemark har hatt vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, men veksten har vært mye lavere enn i resten av landet. Seljord har oppnådd en forholdsvis høy vekst, men de andre kommunene har hatt lav vekst eller nedgang. Det er først og fremst arbeidsplassveksten i offentlig sektor som har sviktet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vest-Telemark var omtrent som resten av landet fram til 2008, men det har vært nedgang de siste to årene. Vest-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Flere kommuner har imidlertid ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet, deriblant Tokke og Kviteseid. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vest-Telemark gjør det svært dårlig i siste NæringsNM, der regionen ble rangert som nummer 75 av 83 regioner. Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, lav lønnsomhet og lite nyetableringsaktivitet. Seljord gjør det imidlertid svært godt, og ble nummer 19 av 430 kommuner. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Vest-Telemark har en liten andel innovative bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative foretak fremdeles lav. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Vest-Telemark har egentlig klart seg bra når det gjelder å være attraktiv for bedrifter i basisnæringer og for besøk. Basisnæringene utviklet seg bra fram til 2008, men har hatt nedgang de siste to årene. Besøksnæringene har også utviklet seg positivt, sett i forhold til at befolkningen har sunket. Det er et økende overskudd på arbeidsplasser i besøksnæringene, men veksten i besøksnæringene blir svekket som følge av befolkningsnedgang. Hovedproblemet til Vest-Telemark er at regionen ikke er attraktiv for bosetting. Det ser vi gjennom at regionen har dårligere flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi.