| dc.description.abstract | Befolkningen i Grenland vokser, men veksten er svakere enn i resten av landet. Grenland har lavere netto innvandring og fødselsbalanse i forhold til folketallet enn Norge. I de siste har det også vært litt netto utflytting til andre norske regioner. Årsaken til den svake befolkningsveksten er at antall arbeidsplasser har utviklet seg svakt. Det er næringslivet som har bidratt til dette. Antall arbeidsplasser i næringslivet har gått ned hvert år etter 2008. I rapporten er utviklingen i næringslivet analysert ganske grundig for å finne ut om den skyldes strukturelle forhold, nasjonale konjunkturer eller næringsattraktivitet. Vi har delt opp næringslivet i basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer, og analysert de tre første næringstypene hver for seg. De lokale næringene er private barnehager, skoler, primærhelsetjeneste og renovasjon, som substituerer kommunal virksomhet og ikke er interessante i næringsutviklingssammenheng. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Det har vært et kraftig fall i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Grenland, med en nedgang på 3 787 arbeidsplasser siden 2000. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Grenland har hatt en stor andel av basisnæringene i prosessindustrien, som er en av bransjene som har hatt størst nedgang nasjonalt. Dermed har Grenland hatt en ugunstig bransjestruktur, med mange arbeidsplasser i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Det forklarer en del av den svake utviklingen, men ikke alt. Også etter at vi har justert for bransjeeffekten, har utviklingen i basisnæringene i Grenland vært svak. Dermed har ikke regionen vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Besøksnæringene i Grenland hadde sterk vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2007. Etter det har antall arbeidsplasser sunket. Selv om befolkningsveksten har vært svak, har besøksnæringene hatt uforklarlig svak utvikling. Grenland har dermed ikke vært attraktiv for besøk i de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. De regionale næringene har også hatt nedgang i Grenland etter 2008, mens de har vokst i resten av landet. Grenland har dermed hatt en svak utvikling i alle de tre næringstypene, utover det som kan forklares av strukturelle forhold. Den samlede næringsattraktiviteten har vært svært lav etter 2008. Nettoflyttingen til Grenland er analysert for å avdekke om de svake flyttetallene kan forklares av den svake arbeidsplassveksten, om det er andre strukturelle årsaker, eller om Grenland har vært lite attraktivt som bostedsregion. Analysen viser at Grenland har gode strukturelle betingelser for å få netto innflytting. Det er en stor region med høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. De svake flyttetallene skyldes at arbeidsplassutviklingen har vært dårlig i forhold til andre regioner. Bostedsattraktiviteten, det vil si den flyttingen som ikke forklares av strukturelle årsaker eller arbeidsplassveksten, er litt over middels. Det har gjort at mange beholder bosted i Grenland selv om arbeidsplassene utvikler seg svakt, og heller pendler til andre regioner, spesielt til Vestfold. I denne rapporten har vi for første gang utarbeidet scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser, basert på de empiriske sammenhengene som Attraktivitetsmodellen har avdekket i den historiske analysen. Hvis den nasjonale veksten blir som i SSBs middelframskriving og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter, ligger Grenland an til å få litt vekst i befolkning og arbeidsplasser i de neste årene, men veksten vil etter hvert stagnere og gå over til nedgang etter hvert som den nasjonale veksten er forventet å bli lavere. Hvis den svake næringsattraktiviteten fortsetter, vil det bli en langt svakere utvikling i arbeidsplassene i regionen. Da vil antall arbeidsplasser stå omtrent stille i noen år før det blir nedgang. Svak næringsattraktivitet gjør at potensialet for forbedring er stort. Dersom en lykkes med å oppnå høy attraktivitet i regionen, vil veksten kunne bli sterk, både i folketall og i arbeidsplasser. Utdanningsnivå i befolkning, arbeidsliv og blant pendlere har fått et eget kapittel i rapporten. Andelen med minst tre års høgskoleutdanning i befolkningen er under landsgjennomsnittet. Det skyldes at de fire største byene drar opp landsgjennomsnittet kraftig. Sammenlikner vi utdanningsnivået i Grenland med andre regioner, har Grenland litt høyere utdanningsnivå enn middels. Et litt negativt trekk er at utdanningsnivået til de som pendler inn til regionen er langt høyere enn de som pendler ut av regionen. Det er et trekk som har utviklet seg siden 2000, da utdanningsnivået for disse to gruppene var likt. Det kan tolkes som at Grenland ikke er attraktivt å bo i for personer med høyere utdanning. Utdanningsnivået hos de ansatte i næringslivet er godt over middels i Grenland, og særlig i Porsgrunn. Næringslivet i Grenland har forholdvis mange ansatte i kompetanseintensive bransjer, sammenliknet med andre norske regioner. Når vi ser på utdanningsnivået i hver enkelt bransje, er utdanningsnivået i Grenland omtrent som middels av norske regioner. Vi har analysert SSBs innovasjonsundersøkelse i et kapittel. Der kommer det fram at næringslivet i Grenland er mer innovativt enn i de fleste andre regioner. Det er de store bedriftene som er mest innovative. Til slutt har vi med et kapittel med resultater fra årets NæringsNM. NæringsNM er en kåring av næringslivet langs indikatorer for etableringsfrekvens, vekst, lønnsomhet og størrelse. Grenland har hatt en nedadgående trend med hensyn til plassering i NæringsNM. Mens Grenland gjorde det bedre enn de fleste regioner tidlig på 2000-tallet, har nå Grenland en under middels plassering. Grenland har riktig nok en høy andel nyetableringer, men andelen vekstforetak er lav. | |
