Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.contributor.authorNygaard, Marit Owren
dc.coverage.spatialElverum
dc.coverage.spatialVåler
dc.coverage.spatial?mot
dc.date.accessioned2015-05-13T20:30:19Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:25Z
dc.date.available2015-05-13T20:30:19Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:25Z
dc.date.issued2015-03-09
dc.identifier.citationVareide, K. & Nygaard, M.O. Regional analyse for Elverumregionen 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. Bø: Telemarksforsking, 2015
dc.identifier.isbn978-82-7401-788-7
dc.identifier.issn1891-053X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439693
dc.description.abstractElverumregionen har hatt befolkningsvekst siden 2000. Det skyldes mest at Elverums befolkning har hatt ganske god vekst. ?mot har omtrent samme antall innbyggere som i 2000, mens Våler har hatt nedgang i folketallet. Regionen har samlet sett mindre innvandring enn resten av landet og fødselsunderskudd, men trekker til seg innflyttere fra andre steder i Norge. Regionen har hatt vekst i antall arbeidsplasser. Det skyldes at det har vært sterk vekst i antall ansatte i det offentlige. Det er flere store statlige institusjoner i Elverum som har hatt vekst. Næringslivet har hatt en mye svakere utvikling i antall arbeidsplasser. Det var vekst i næringslivet fram til 2008, men etter det har mer enn 500 arbeidsplasser i næringslivet forsvunnet. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Elverumregionen er spesielt knyttet til basisnæringene. Mer enn hver fjerde arbeidsplass i basisnæringene i regionen har forsvunnet siden 2000. En del av denne nedgangen skyldes at Elverumregionen har hatt en uheldig næringsstruktur. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, mens det er få arbeidsplasser i vekstbransjer. Den uheldige næringsstrukturen forklarer imidlertid ikke hele nedgangen. Det har også vært en svak utvikling bransje for bransje. Det indikerer at Elverumregionen ikke har vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Elverumregionen har hatt svakere vekst i antall ansatte i besøksnæringene enn i resten av landet. Det skyldes dels av befolkningsutviklingen har vært noe svakere enn i resten av landet. ?mot ser ut til å ha økt sin besøksattraktivitet de siste årene, mens Våler har fått redusert sin. Samlet sett har regionen middels besøksattraktivitet siden 2000. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Elverumregionen har de regionale næringene hatt nedgang de siste årene, til tross for at dette er vekstnæringer i Norge. Samlet sett har næringslivet i Elverumregionen utviklet seg svakt de siste fem årene, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Det har vært spesielt svak attraktivitet for basisnæringer og de regionale næringene. Elverumregionen har dermed hatt svak samlet næringsattraktivitet. Næringslivet i Elverumregionen er også målt og analysert med hensyn til utdanning, innovasjon og NHOs NæringsNM. Regionen skårer samlet sett litt under middels i siste NæringsNM. Elverum gjør det imidlertid ganske bra i forhold til andre kommuner. Når det gjelder innovasjon i næringslivet har vi målt innovasjonsaktivitetene i Sør-?sterdal, som også omfatter tre andre kommuner. Næringslivet har en lav andel innovative bedrifter. Utdanningsnivået i næringslivet i Elverumregionen er lavere enn landsgjennomsnittet, men ikke spesielt lavt i forhold til andre regioner. Vi har også analysert nettoflyttingen til Elverumregionen. Fram til 2008 hadde regionen mye høyere nettoflytting enn en kunne forvente av strukturelle forhold og arbeidsplassvekst. Det tolker vi som at regionen var attraktiv som bosted i denne perioden. Etter 2008 har nettoflyttingen vært omtrent som forventet ut fra strukturelle forhold og arbeidsplassvekst, og Elverumregionen har nå omtrent middels bostedsattraktivitet samlet sett. I de siste årene har Våler hatt lav bostedsattraktivitet, mens ?mot har hatt høy. Elverum har hatt middels bostedsattraktivitet etter 2008. Vi har også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Elverumregionen. Elverum ligger an til å få en viss befolkningsvekst med normal attraktivitet for næringsliv og bosetting. Våler og ?mot ligger an til å få nedgang i befolkningen. Samlet sett vil Elverumregionen få litt vekst, men etter våre alternative beregninger langt lavere vekst enn i SSBs befolkningsframskriving. Det er likevel mulig å stimulere veksten gjennom aktivt utviklingsarbeid som kan styrke attraktiviteten for næringsliv og befolkning.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.subjectattraktivitet
dc.subjectinnovasjon
dc.titleRegional analyse for Elverumregionen 2014. Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel