Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVareide, Knut
dc.coverage.spatialTelemark
dc.date.accessioned2008-03-28T08:36:30Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:24:24Z
dc.date.available2008-03-28T08:36:30Z
dc.date.available2017-04-20T06:24:24Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.issn0802-3662
dc.identifier.issn0802-3662
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439689
dc.description.abstractI denne rapporten har vi analysert nyetableringene i Telemark, for å vurdere etablerings­aktiviteten i fylket. Antall nyetableringer er spesielt vurdert i forhold til etablerings­frekvensen – dvs antall nyetableringer i forhold til bestanden av foretak. Vi har sett på etableringsfrekvensen både på fylkes-, region- og kommunenivå. Etableringsfrekvensen i Telemark ligger under gjennomsnittet i Norge. Dette gjennomsnittet blir imidlertid trukket sterkt opp av Oslo, og Telemark er nummer ti av 19 fylker i 2007, noe som plasserer Telemark i midten blant fylkene. Dette er bedre enn de seks foregående årene, da Telemark var på plass nummer 12 blant fylkene. Grenland har høyest etableringsfrekvens, fulgt av Vestmar. Vest- og Midt-Telemark har lavere etableringsfrekvens. Av kommunene har Porsgrunn høyest etableringsfrekvens, fulgt av Kragerø, Tinn og Seljord. Antallet foretak som er tatt ut av registrene er forholdsvis lavt i Telemark. Dermed kommer fylket ganske bra ut dersom vi måler vekst i antall bedrifter. Da er veksten i antall foretak i Telemark den femte høyeste blant fylkene. I rapporten har vi analysert hva som er årsaken til de regionale variasjonene i etablerings­frekvensen i Norge. En stor del av disse variasjonene skyldes forskjeller i bransjestruktur. Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen i ulike bransjer. Områder som har en stor del av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil dermed automatisk få en høy etableringsfrekvens. I Telemark er bransjestrukturen slik at etableringsfrekvensen normalt vil ligge under landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt i Vest-Telemark. Grenland er den eneste av regionene hvor bransjestrukturen er nøytral, dvs slik at den ikke tilsier verken høy eller lav etableringsfrekvens. Befolkningsvekst og befolkningsstørrelse har også betydning for etableringsfrekvensen. Regioner og kommuner med befolkningsvekst vil ha den tendens til å ha høyere etableringsfrekvens, og regioner med stor befolkning likeså. Dette virker også negativt for mange kommuner i Telemark, og for Telemark som fylke. Grenland får imidlertid positiv stimulans fra befolkningsvekst og størrelse, mens spesielt Vest-Telemark blir svekket av nedgang i befolkning og spredtbygd bosetting. Når vi tar alle forhold i betraktning – bransjestruktur, befolkningsvekst og befolknings­størrelse – er etableringsfrekvensen i fylket høyere enn en skulle forvente. Dette er ulikt konklusjonen av en tilsvarende analyse i 2006, hvor etableringsfrekvensen i Telemark var lavere enn forventet. Kommuner som Seljord, Fyresdal, Tinn og Porsgrunn har langt flere nyetableringer en forventet, ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i disse kommunene.
dc.language.isonob
dc.publisherTelemarksforsking
dc.relation.ispartofseriesArbeidsrapport 9/2008
dc.subjectnæringsliv
dc.subjectnæringsanalyser
dc.subjectnæringsutvikling
dc.titleNyetableringer i Telemark
dc.typeWorking paper
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright Telemarksforsking
dc.subject.nsi212
dc.subject.nsi242


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel