Nyetableringer i Telemark
Working paper
Published version
View/ Open
Date
2008Metadata
Show full item recordCollections
- Regional utvikling [313]
Abstract
I denne rapporten har vi analysert nyetableringene i Telemark, for å vurdere etableringsaktiviteten i fylket. Antall nyetableringer er spesielt vurdert i forhold til etableringsfrekvensen – dvs antall nyetableringer i forhold til bestanden av foretak. Vi har sett på etableringsfrekvensen både på fylkes-, region- og kommunenivå. Etableringsfrekvensen i Telemark ligger under gjennomsnittet i Norge. Dette gjennomsnittet blir imidlertid trukket sterkt opp av Oslo, og Telemark er nummer ti av 19 fylker i 2007, noe som plasserer Telemark i midten blant fylkene. Dette er bedre enn de seks foregående årene, da Telemark var på plass nummer 12 blant fylkene. Grenland har høyest etableringsfrekvens, fulgt av Vestmar. Vest- og Midt-Telemark har lavere etableringsfrekvens. Av kommunene har Porsgrunn høyest etableringsfrekvens, fulgt av Kragerø, Tinn og Seljord. Antallet foretak som er tatt ut av registrene er forholdsvis lavt i Telemark. Dermed kommer fylket ganske bra ut dersom vi måler vekst i antall bedrifter. Da er veksten i antall foretak i Telemark den femte høyeste blant fylkene. I rapporten har vi analysert hva som er årsaken til de regionale variasjonene i etableringsfrekvensen i Norge. En stor del av disse variasjonene skyldes forskjeller i bransjestruktur. Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen i ulike bransjer. Områder som har en stor del av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil dermed automatisk få en høy etableringsfrekvens. I Telemark er bransjestrukturen slik at etableringsfrekvensen normalt vil ligge under landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt i Vest-Telemark. Grenland er den eneste av regionene hvor bransjestrukturen er nøytral, dvs slik at den ikke tilsier verken høy eller lav etableringsfrekvens. Befolkningsvekst og befolkningsstørrelse har også betydning for etableringsfrekvensen. Regioner og kommuner med befolkningsvekst vil ha den tendens til å ha høyere etableringsfrekvens, og regioner med stor befolkning likeså. Dette virker også negativt for mange kommuner i Telemark, og for Telemark som fylke. Grenland får imidlertid positiv stimulans fra befolkningsvekst og størrelse, mens spesielt Vest-Telemark blir svekket av nedgang i befolkning og spredtbygd bosetting. Når vi tar alle forhold i betraktning – bransjestruktur, befolkningsvekst og befolkningsstørrelse – er etableringsfrekvensen i fylket høyere enn en skulle forvente. Dette er ulikt konklusjonen av en tilsvarende analyse i 2006, hvor etableringsfrekvensen i Telemark var lavere enn forventet. Kommuner som Seljord, Fyresdal, Tinn og Porsgrunn har langt flere nyetableringer en forventet, ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i disse kommunene.