| dc.description.abstract | Horten er en kommune som har hatt omtrent samme befolkningsvekst som Norge og Vestfold fra 2000 til 2013. Trenden er imidlertid litt negativ. Mellom 2000 og 2008 hadde Horten høyere befolkningsvekst enn landet, men i de siste årene har befolkningsveksten vært lavere. Horten har nå et flyttetap mot andre norske kommuner, lavere nettoinnvandring og lavere fødselsoverskudd enn landet som helhet. Arbeidsplassveksten i Horten har også vært ganske lik veksten i landet fra 2000 til 2013, selv om det var en liten nedgang i 2013. Det skyldes imidlertid at det har vært en sterk vekst i antall ansatte i offentlig sektor. I næringslivet har arbeidsplassveksten vært svakere enn i resten av landet. Fram til 2008 hadde næringslivet i Horten samme vekst som næringslivet i Norge, men etter 2008 har det blitt færre arbeidsplasser i næringslivet i Horten, mens det har vært en vekst på landsbasis. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper; basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Horten er en industrikommune, og har spesielt mye verkstedindustri. Verkstedindustrien i Horten har hatt mye sterkere vekst enn verkstedindustrien i Norge mellom 2000 og 2013, men har hatt nedgang etter 2008. Mesteparten av denne nedgangen kan tilskrives finanskrisen og andre strukturelle forhold. Basisnæringene i Horten utviklet seg langt bedre enn de strukturelle forholdene tilsa i årene fram til 2006. Etter 2006 har utviklingen variert mellom å ha vært bedre og svakere enn de strukturelle forholdene skulle tilsi. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Horten har større andel av sysselsettingen knyttet til besøksnæringer i egen kommune enn gjennomsnittet av norske kommuner, men mindre andel enn de andre byene i Vestfold, som Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Horten har hatt en ganske svak utvikling av sine besøksnæringer etter 2000. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn besøksnæringer og basisnæringer. Horten har relativt liten andel av sysselsettingen i de regionale næringene. De regionale næringene har også utviklet seg svakere i Horten enn i resten av landet. Samlet sett har næringslivet i Horten utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Horten har dermed framstått som lite attraktiv for bedrifter og besøk. Næringsattraktiviteten er imidlertid ikke veldig svak, men altså under gjennomsnittet for norske kommuner. Vi har også analysert nettoflyttingen til Horten. Horten har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Horten er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. I årene fra 2000 til 2011 var nettoflyttingen (inkludert innvandring) til Horten bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle forhold. Det tolker vi som at Horten var en attraktiv bostedskommune. I de siste to årene har imidlertid nettoflyttingen til Horten blitt mye svakere uten av det kan forklares av strukturelle forhold eller arbeidsplassveksten. Dermed framstår Horten nå som en lite attraktiv bostedskommune. Til slutt i denne rapporten har vi laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Horten. Horten ligger an til å få vekst i folketallet, og komme opp i et folketall på nesten 30 000 innbyggere i 2040, dersom den nasjonale befolkningsveksten blir som i SSBs middelframskrivinger og de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter som i de siste ti årene. Antall arbeidsplasser vil med de samme betingelsene øke svakt de første årene for deretter å flate ut, ettersom veksten i Norge antas å bli svakere. Horten kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over 35 000 innbyggere i 2040. Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn «statistisk normalt», og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske kommuner. I rapporten er det et eget kapittel om utdanningsnivå i befolkning og næringsliv. Horten har en høy andel av befolkningen med minst tre års høgskoleutdanning. Næringslivet i Horten har et svært høyt utdanningsnivå i forhold til andre kommuner i landet. Når vi korrigerer for bransjestrukturen i næringslivet i Horten, er utdanningsnivået femte høyest av alle kommunene i landet. Sist i rapporten oppsummeres resultatene fra NHOs NæringsNM. NæringsNM måler næringslivets prestasjoner med hensyn til nyetablering, vekst og lønnsomhet. Næringslivet i Horten hadde høy etableringsaktivitet i 2013, men forholdvis lav andel lønnsomme bedrifter og vekstbedrifter. Samlet sett kommer Horten ut litt under middels i NæringsNM. | |
