| dc.description.abstract | Buskerud er ett av sju fylker som har høyere befolkningsvekst enn Norge. Buskerud har netto innflytting fra andre norske fylker og har også høyere nettoinnvandring enn resten av landet. Buskerud er et mangfoldig fylke med ganske forskjellige regioner. Befolkningsveksten varierer mye mellom regionene, fra Hallingdal, som har omtrent samme innbyggertall i dag som i 2000, til Vestviken, som har hatt en befolkningsvekst på over 20 prosent i samme periode. Buskerud har også høyere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet. Det er næringslivet i fylket som bidrar mest til det. Næringslivet i Buskerud ble sterkere rammet av finanskrisen enn mange andre fylker i 2009, men har nå tatt igjen tapet. Igjen er det store regionale forskjeller i fylket. Vestviken og Kongsberg/Numedal har hatt svært høy vekst i næringslivet, mens Ringerike/Hole og Hallingdal har hatt sterk nedgang etter 2008. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Vi har forsøkt å skille mellom strukturelle årsaksforhold og attraktivitet. De strukturelle betingelsene er forhold som har med lokalisering og bransjestruktur å gjøre, som vanskelig kan påvirkes. Attraktivitet er et mål for om veksten har vært over eller under forventet vekst, der vi har tatt hensyn til de strukturelle betingelsene. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri, olje- og gassutvinning og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forskning, tele, IKT, engineering og liknende. Bransjestrukturen i basisnæringene forklarer mye av forskjellene i veksten i antall ansatte mellom ulike regioner. Buskerud har hatt en lite gunstig sammensetning av basisnæringene, fordi en stor andel av arbeidsplassene har vært i bransjer med nedgang. Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene har vært mye bedre enn bransjestrukturen skulle tilsi. Det er utviklingen i industrien i Kongsberg som spesielt har bidratt til dette. Dermed har Buskerud framstått som et attraktivt fylke for basisnæringer. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengig av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Buskerud hadde høy vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2007, men etter 2007 har antall arbeidsplasser i besøksnæringene sunket, til tross for høy befolkningsvekst i fylket. Hallingdal, som er den regionen i landet med høyest konsentrasjon av besøksnæringer, har hatt ganske sterk nedgang. Buskerud har dermed hatt synkende besøksattraktivitet de siste årene. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Buskerud har veksten i de regionale næringene vært sterkere enn i resten av landet. Næringsattraktivitet er summen av veksten i basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer, etter at de strukturelle virkningene er trukket fra. Buskerud har hatt god attraktivitet for basisnæringer og regionale næringer. Lav besøksattraktivitet trekker ned, men samlet sett har Buskerud hatt høy samlet næringsattraktivitet i perioden etter 2008. Næringslivet er også analysert i et kapittel basert på NHOs NæringsNM. NæringsNM måler og rangerer næringsutviklingen med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Buskerud kommer samlet ut som nummer seks av 19 fylker i siste NæringsNM, som er basert på regnskapstall fra 2013. Det er omtrent samme plassering som Buskerud har hatt tidligere. Buskerud har en forholdvis gunstig bransje- og størrelsesstruktur i næringslivet, så plasseringen i NæringsNM er som forventet. Utdanningsnivået i både befolkning og næringsliv er også beskrevet og analysert i et eget kapittel. Andelen av befolkningen i Buskerud med minst tre års høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet, men likevel litt høyere enn middels av fylkene. Oslo har et svært høyt utdanningsnivå som drar opp landsgjennomsnittet ganske mye. Utdanningsnivået i næringslivet er omtrent som for befolkningen; lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn middels av fylkene. Kongsberg/Numedal skiller seg ut ved å ha et spesielt høyt utdanningsnivå i næringslivet. Rapporten har et eget kapittel om innovasjon i næringslivet. Næringslivet i Buskerud er omtrent gjennomsnittlig innovativt etter alle de forskjellige indikatorene for innovasjon, som vi har brukt i denne analysen. I kapittelet om bostedsattraktivitet har vi analysert flyttingen i Buskerud for å avdekke årsakene til nettoflyttingen og nettoinnvandringen. Den høye arbeidsplassveksten i Buskerud har bidratt til at fylket har hatt netto innflytting fra andre fylker og høyere innvandring. Nettoflyttingen har imidlertid vært høyere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Buskerud har gode strukturelle betingelser for å oppnå innflytting, men det forklarer bare delvis at fylket har hatt så gode flyttetall. Buskerud har dermed også vært et fylke som har vært attraktivt å bo i og flytte til de siste årene. Vi har også sett på hvilken utvikling Buskerud ligger an til å få i framtiden, dersom de strukturelle trekkene i næringsutviklingen fortsetter. Buskerud har fordel av å ha tett arbeidsmarkedsintegrasjon, men en ulempe gjennom å ha en liten andel av næringslivet i vekstbransjer. Samtidig har Buskerud også en ulempe ved at fødselsoverskuddet er lavere enn ellers i landet. Et normalscenario som er basert på at Buskerud er gjennomsnittlig attraktivt både når det gjelder nærings- og bostedsattraktivitet, viser fortsatt vekst i befolkningen, men at veksten kan bli mye lavere enn SSBs middelframskriving. Normalscenariet ender opp i et befolkningstall på 309 000 innbyggere i 2040, mens SSBs middelframskriving ender opp i 347 000. Dersom Buskerud opprettholder sin høye attraktivitet for næringsliv og bosetting, vil befolkningsveksten bli høyere enn i normalscenariet, men likevel lavere enn SSBs middelframskriving. For at befolkningsveksten i Buskerud skal bli som SSB framskriver, må Buskerud bli vesentlig mer attraktivt enn i de siste ti årene, både som bosted og for næringsliv. | |
