Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy

Abstract

Vågsøy fikk vekst i folketallet i 2010 for andre år på rad, etter en rekke år med nedgang. Det skyldes økt innvandring og lavere netto utflytting til andre kommuner. Det henger sammen med at Vågsøy har hatt vekst i arbeidsplasser i 2010. Antall arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor har økt. Vågsøy har også vekst i industrien, mens mange andre kommuner har nedgang. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vågsøy er rangert som nummer 285 av 430 kommuner i årets NæringsNM. Det er en kraftig nedgang fra 54. plassen i NæringsNM i 2008, via 146. plass i 2009. Den beskjedne plasseringen skyldes at Vågsøy har hatt lite nyetablering og lav lønnsomhet i 2010. Når Vågsøy har god vekst i antall arbeidsplasser selv om resultatene i NæringsNM er svake, skyldes det at de største bedriftene går godt. Vågsøy er en kommune med forholdsvis lav andel høyere utdannede i befolkningen, men næringslivet har forholdsvis høy andel høyere utdannede. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Vågsøy er en utpreget bedriftskommune, hvor mye av grunnlaget for bosetting er basert på at kommunene er attraktive for produksjon i basisnæringer som fisk, havbruk og industri. Det er også framgangen i basisnæringene som har gitt vekstimpulser til Vågsøy etter 2006. Vågsøy utvikler seg negativt når det gjelder besøksnæringer. Vågsøy har forholdsvis lav bostedsattraktivitet, i likhet med mange andre kommuner i Sogn og Fjordane. Vågsøy har imidlertid blitt mer attraktiv for innvandring fra utlandet de siste årene, sannsynligvis fordi en har kunnet tilby arbeidsplasser i industrien.