Livsstilsmigrasjon. Et forprosjekt om livsstilsmigrasjon som ressurs og utfordring for distriktskommuner

Abstract

I dette forprosjektet har vi vært opptatt av å forske på livsstilstilflytting og effektene som blir skapt i fire kommuner. Nedslagsfeltet for studiet omhandler møtet mellom livsstilsmigrantene, kommunalt ansatte og lokale interesser. I arbeidet med å få frem samhandlingsmønstre mellom forskjellige aktører har vi vektlagt kvalitative data i kombinasjon med kvantitative data. I arbeidet med å påvirke en negativ flyttebalanse har noen distriktskommuner valgt å satse på livsstilstilflyttere. Livsstilstilflytteres migrasjonsmønster er preget av det som kalles motstrømsmigrasjon. Livsstilsmigranter er mennesker som er relativt velstående. De har en økonomi som gjør at arbeid ikke er deres primære motivasjon for flytting. Slike migranter er heller drevet av et ønske om selvrealisering. Stedet de flytter til, i dette tilfelle norske distriktskommuner, besitter kvaliteter som muliggjør denne formen for selvrealisering. De stedlige kvalitetene omhandler landlige attributter som fjell, skog og elver. Det dreier seg om mennesker som flytter fra kapitalintensive, urbane områder for å oppleve fred og ro i landlige omgivelser. Gjennom undersøkelsen har det kommet frem at mange livsstilstilflyttere er relativt fornøyde med livet i distrikts-Norge. Likevel opplever kommunene at mange flytter til andre steder eller tilbake til hjemlandet. En viktig faktor er vertskapsfunksjonen. Kommunen opplever at satsing på livsstilsmigrasjon påvirker flyttebalansen i en positiv retning. Et mønster som fremtrer i denne forprosjektundersøkelsen er viktigheten av godt vertskapsarbeid fra kommunen for å videreføre bolyst i kommunen. Vertskapsarbeidet omhandler; tilrettelegging for at livsstilsmigranter kan bo i frittstående eneboliger eller småbruk; balansering og realitetsorientering omkring hva kommunene kan tilby av tjenester, og hvilke forventninger livsstilsmigrantene har; nettverksarbeid som bistår livsstilsmigrantenes integrering i formelle og uformelle sosiale relasjoner (bygdelag, idrettslag, dugnadsvirksomhet).