| dc.description.abstract | Denne rapporten bringer diskusjonen om interkommunalt samarbeid fra det mer ”festtalepregede” intensjonsstadiet ned til hverdagslige temaer som budsjettrutiner, styringsmodeller og modeller for utgiftsfordeling. Rapporten dreier seg konkret om hvilke prinsipper man skal bruke når man praktisk skal organisere og drifte ulike samarbeidstiltak slik at budsjettprosessene i de samarbeidende kommunene og i de interkommunale samarbeidstiltakene griper i hverandre og sviver rundt mest mulig friksjonsfritt. Caset for rapporten er Midt-Telemark – en samarbeidsregion som definitivt er klar for etablering av slike praktiske budsjettrutiner. I løpet av 2-3 år er det gjort et svært grundig arbeid når det gjelder det formelle grunnlaget for samarbeidet mellom Nome, Bø og Sauherad. Videre er samarbeidet godt forankret i så å si hele det politiske og administrative miljøet i de tre kommunene. De forslagene som fremmes om praktiske rutiner burde imidlertid også ha generell interesse for andre kommuner som ønsker å etablere interkommunale samarbeidsordninger. Rammen for rutinene er et samarbeid etter en regionrådsmodell – altså en modell med vekt på at man fortsatt skal ha 3 selvstendige kommuner, og der samarbeidet baserer seg på at man greier å diskutere seg fram til omforente løsninger basert på en balansert modell der alle føler at de vinner noe på sikt. Rapporten kombinerer mer prinsipielle drøftinger med praktiske erfaringer fra samarbeid mellom de tre kommunene og ender til slutt opp i et forslag til rutiner og prinsipper som Midt-Telemarktinget i møte 3.12.03 enstemmig vedtok å legge til grunn for det videre samarbeidet om tjenester i Midt-Telemarkregionen. I kapittel 2 drøftes det prinsipielle dilemmaet mellom kommunal styring på den ene siden og interkommunal effektivitet på den andre. Det slås til lyd for at hvert enkelt tjenestesam-arbeid må finne sin plassering på ulike steder langs denne ”dilemmaaksen” avhengig av hvor mye kontroll kommunestyrene kan akseptere å gi fra seg for å få til et bedre resultat gjennom samarbeid. Kapittel 3 har en gjennomgang av aktuelle organisasjonsformer for det enkelte tjeneste-samarbeid. I kapittel 4 foretas en prinsipiell drøfting av ulike utfordringer for styring av et interkom-munalt tjenestesamarbeid, og vi legger fram ulike løsningsforslag på disse utfordringene.: 1. Styringsutfordringer i forhold til den resterende kommunale tjenesteproduksjonen 2. Styringsutfordringer i forhold til ulikheter mellom kommunene. 3. Hva er samarbeidsmotivet: Rasjonalisering og/eller økt kvalitet? I kapittel 5 drøftes to ulike modeller for ”budsjett-årshjul” og vi beskriver også de eksiste-rende budsjettrutinene i de tre kommunene. I kapittel 6 vurderes 4 eksisterende og planlagte tjenestesamarbeid i Midt-Telemark med det siktemål å få fram utfordringer og mulige løsninger på hvordan man kan innpasse sam-arbeidene budsjett- og styringsmessig til de tre kommunene. De 4 samarbeidstiltakene som er vurdert er: MTPPT – Midt-Telemark pedagogisk-psykologisk tjeneste SAMT – Senter for arbeidsmiljø i Midt-Telemark MTBV – Midt-Telemark barnevernkontor (under etablering) MTNU – Midt-Telemark næringsutvikling (under etablering) I kapittel 7 beskrives forslag til styringsprinsipper for tjenestesamarbeidene i Midt-Telemark samt budsjettrutiner for kommuner og tjenestesamarbeid. Blant forslagene er etablering av et likt årshjul for budsjettprosessen i de tre kommunene med 4 klare milepæler gjennom budsjettåret. Vi foreslår også hvordan de interkommunale tjenestesamarbeidene kan kobles til disse budsjettprosessene. Videre foreslås at det skal opprettes et fagstyre for hvert av de interkommunale tiltakene som skal bestå av representanter med relevant fagbakgrunn og budsjettansvar fra hver kommune. Dermed sikres en ansvarlig kobling mellom samarbeidsvirksomhetenes budsjett og den enkelte kommunes budsjett. Av andre styringsprinsipper som foreslås, er at man må operere med to ulike modeller for utgiftsfordeling avhengig av karakteren ved den tjenesten man samarbeider om – en standardmodell som baserer seg på folketall og en tilpasset modell som brukes hvis det er nødvendig å variere utgiftsfordelingen ut fra særtrekk ved den aktuelle tjenesten. | no |
