| dc.description.abstract | Rapporten har en todelt målsetting: For det første å dokumentere situasjonen på noen vesentlige områder innenfor interkommunal sosial- og barneverntjeneste i Flesberg og Rollag ved overgang til et felles NAV-kontor for hele Numedal. For det andre vil vi se framover ved å vurdere om det er forhold som de to kommunene bør være oppmerksom på ved iverksetting av NAV-reformen. Den vesentlige datakilden er intervjuer med sentrale aktører i kommunene. I tillegg kommer diverse skriftlig materiale vedrørende virksomheten de siste par årene. Det første spørsmålet som belyses, er hvordan kommunene kan rekruttere og beholde fagfolkene. De sentrale faktorene er et godt arbeids- og fagmiljø. Medarbeiderne legger vekt på mulighetene for faglig vedlikehold og oppdatering både gjennom daglig samarbeid med kolleger, og å kunne delta i eksterne tilbud. Medarbeiderne har i dag stor innflytelse på hvilke opplæringstiltak de mener det er hensiktsmessig å delta på. De må imidlertid avveie deltakelse mot klientarbeid, og i en travel hverdag blir det gjerne hensynet til klientene som blir prioritert. Vi har pekt på at tilrettelegging for deltakelse i opplæringstiltak ikke kun bør være et individuelt ansvar, men at ledelsen bør bidra. Det neste spørsmålet vi har fokusert på er hvordan sosial- og barneverntjenesten kan beholde den kommunale forankringen innenfor rammen av NAV-kontoret for Numedal. Kort sagt har vi pekt på at det vil være en avveining mellom å styrke formelle rapporteringsrutiner, og å beholde innarbeidet praksis for uformell kontakt, som for eksempel å stikke inn på et kontor for å diskutere en sak uten å ha avtale. For fagleder for sosial- og barneverntjenesten vil rådmennenes ledermøter være en nyttig arena for informasjonsutveksling. Vi har imidlertid pekt på at kombinasjonen fagleder og NAV-leder vil være en krevende oppgave, og vi peker på nødvendigheten av å delegere oppgaver. Overgang til NAV-kontor innebærer at det blir flere ansatte, det blir nye arbeidsmetoder og lokaliseringen av kontor blir endret. Ut fra vår vurdering tilsier det at samarbeidet mellom de to kommunene i noen grad bør systematiseres og det bør etableres rutiner for informasjonsutveksling. Slik formalisering vil gjøre samarbeidet mindre personavhengig. Men på den andre siden må større grad av formalisering balanseres mot streben etter å videreføre fleksibilitet og åpenhet som så langt positivt har preget tjenesteområdet. Fra statlig hold har reorganiseringen til NAV-kontor fulgt et standardopplegg som har vært uavhengig av lokale forhold som kommunestørrelse, lokal organisering av tjenestetilbudet, geografiske forhold m.v. Prosessen har vært stramt styret med tidels knappe tidsfrister og mye informasjon å forholde seg til. Til tross for dette fikk kommunene gjennomslag for lokale synspunkt, og det skyldes følgende tre forhold: For det første at de var godt forberedt da prosessen startet. De hadde godt gjennomarbeidede oppfatninger om hva de ville, og solide begrunnelser for synspunktene. Grunnlaget var et intensjonsvedtak i begge kommunene. Det andre momentet er at politisk og administrativ ledelse i begge kommunene ble involvert på et tidlig tidspunkt, og at de løpende ble holdt orientert, eksempelvis gjennom deltakelse i ulike politiske fora. Den tredje årsaken er at en har klart å holde seg orientert i strømmen av informasjon fra statlig hold, og at de, til tross for tildels knappe tidsfrister, har vært ”på banen” med sine standpunkt. Ut fra de lokale forholdene valgte Flesberg og Rollag å inkludere barnevernet i NAV-kontoret, til tross for at dette var en løsning som ikke var i tråd med opplegget fra statlig hold. Både lovgivningen innenfor barnevernet og mål og arbeidsmetoder for sosialtjenesten tilsier at den tette koplingen som har vært mellom disse tjenestene til nå, må endres når NAV-kontoret blir etablert. Det vil derfor være en fare for at barnevernet kan bli isolert innenfor rammen av NAV-kontorets virksomhet. Vi har derfor satt søkelys på barnevernets funksjon innenfor NAV-kontoret. Kort sagt har vi vist til at barnevernet kan tilføre den øvrige saksbehandlingen innsikt som bidrar til at tiltak ut fra andre lover enn barnevernsloven blir satt i gang på et tidligere tidspunkt. Videre kan barnevernet bidra til en smidig overgang mellom tiltak ut fra ulik lovgivning og til å samordne tiltak relatert til ulik lovgivning slik at bruker får et helhetlig tilbud. | no |
