Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLie, Kjetil
dc.contributor.authorMauland, Helge
dc.contributor.authorAastvedt, Ailin
dc.date.accessioned2007-12-12T13:49:30Z
dc.date.accessioned2017-04-20T06:19:17Z
dc.date.available2007-12-12T13:49:30Z
dc.date.available2017-04-20T06:19:17Z
dc.date.issued2005
dc.identifier.isbn82-7401-239-9
dc.identifier.issn1501-9918
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439348
dc.description.abstractTelemarksforsking-Bø ble høsten 2004 engasjert av KS til å utrede spørsmålet om håndtering av kapitalkostnader i kommuneregnskapet. Hensikten med prosjektet har vært å få fram dokumentasjon for å kunne vurdere om kommunesektoren skal forsøke å fremme forslag til endringer i nåværende regnskapsregime. Oppdragsgiver har spesielt bedt utreder vurdere spørsmålet om å la avskrivninger få resultateffekt i kommuneregnskapet. Av tilbudsførespørselen fra KS framgikk at utredningen har til hensikt å kartlegge mulige endringer i kommuneregnskapet for å få et resultatbegrep som er mest mulig dekkende for kommunesektorens formuesbevaring. Vi har i denne forbindelse innhentet regnskapsdata fra et utvalg kommuner slik at effekter av nye, alternative resultatbegreper er synliggjort. ”Studieobjektene” våre har vært Buskerud fylkeskommune og de 10 kommunene Haram, Horten, Kristiansand, Levanger, Nannestad, Sauherad, Skjervøy, Stavanger, Tokke og Vegårshei. Vi konkluderer med at innenfor dagens regnskapssystem kan ikke avskrivningene ha endelig resultateffekt. Skal avskrivningene ha innvirkning på driftsregnskapets bunnlinje, er det ikke mulig å opprettholde dagens utgave av investeringsregnskapet. Lar vi avskrivningene påvirke driftsregnskapets bunnlinje, innebærer dette i virkeligheten at kommunen tar hensyn til den samme kostnaden to ganger i regnskapet – først gjennom utgiftsføringen i anskaffelsesåret og deretter gjennom avskrivninger. En mellomløsning er å la avskrivningene få resultateffekt, slik som i begrepet korrigert netto driftsresultat, men at effekten utlignes igjen før regnskapsmessig mer-/mindreforbruk fastsettes. Dette kan skje innenfor rammen av dagens regnskapssystem. Det kommunale regnskapsregelverket har i dag tre resultatbegrep i driftsregnskapsrapporten – brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig mindre-/merforbruk. For å lette regnskapssammenlikninger med organisasjoner som er underlagt regnskapslovens bestemmelser, foreslås innført en del alternative resultatbegrep. Hvordan disse framkommer, er gjennomgått. Drøftingen konkluderer med at oppmerksomheten i sterkere grad bør rettes mot endringer i egenkapital enn hva som er tilfellet i dag. Innføres de alternative resultatforslagene, kan investeringsregnskapet i sin nåværende form vanskelig opprettholdes. Vi foreslår at dagens tre resultater erstattes med fire alternative resultatstørrelser. Resultatene har følgende betegnelser: 1. Driftsresultat 2. Finansresultat 3. Ordinært resultat 4. Årsresultat Begrunnelsen for å innføre alternative resultatbegrep er at dette i. letter sammenligningen med funksjonsområder som er organisert eller ivaretatt av virksomheter som kommer inn under regnskapsloven ii. får eksplisitt fram endringer i kommunens egenkapital (ved at årsresultatet vil være lik endringen i egenkapitalen eller formuen det enkelte år) iii. belyser bedre om kommunen holder formuen intakt. Vi foreslår gjennomføring av et pilotprosjekt for et avgrenset antall kommuner som tar utgangspunkt i den modellen som er konkretisert i rapporten.no
dc.language.isonobno
dc.publisherTelemarksforsking Bøno
dc.relation.ispartofseriesRapport 219no
dc.subjectKommuneregnskapno
dc.subjectRegnskapssystemerno
dc.titleFormuesbevaring, kapitalkostnader og resultatbegreper : et underlag for å vurdere endringer i kommuneregnskapetno
dc.typeReporten


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel