| dc.description.abstract | Økonomisk stønad etter Sosialtjenesteloven skal ytes ut fra en skjønnsmessig vurdering av stønadsbehovet, og det er derfor ingen konkrete anvisninger om stønadsnivå i loven. Intensjonen er på den ene siden at ulike behov for hjelp skal føre til forskjeller i utmålt stønadsbeløp, og på den andre siden at stønadsmottakere med tilnærmet like behov får de samme ytelsene. Siden det er kommunene som har ansvaret for sosialhjelp, er det imidlertid grunn til å tro at både forskjeller i kommunale politiske prioriteringer, i den faglige skjønnsutøvelsen ved sosialkontorene og inntektsulikheter mellom kommuner, vil påvirke størrelsen på de kommunale satsene og de utbetalte beløpene. Erfaringer har da også vist at det er til dels betydelige forskjeller i utmålt stønadsbeløp selv om hjelpebehovet er tilnærmet det samme. De ideelle intensjoner som legges til grunn i loven må derfor ses i lys av den overordnede kommunepolitikken, som legger vekt på lokalt selvstyre, og den oppgavefordeling som er valgt mellom de ulike forvaltningsnivåer. For å motvirke uheldige utslag av det kommunale selvstyret på sosialhjelpssatser, er det i Rundskriv (I-13/2001) gitt statlige veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold med virkning fra februar 2001. På den måten ønsker man fra sentrale myndigheters side å påvirke kommunene i retning av en mer ensartet kommunal praksis (standardisering). Ut fra Sosialtjenesteloven kan det også stilles vilkår ved tildeling av stønad. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket om utbetaling av stønad, og ikke være en urimelig begrensning av stønadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkårene må heller ikke være i strid med bestemmelser i Sosialtjenesteloven eller i andre lover. Også på dette området er det grunn til å tro at både lokale politiske prioriteringer og faglig skjønnsutøvelse vil kunne gi opphav til ulik praksis mellom kommuner. I denne studien har vi utformet to hovedproblemstillinger som hver består av ulike delproblemstillinger, og som vil søkes belyst med ulike metodiske og analytiske tilnærminger. Den første hovedproblemstillingen er knyttet til spørsmålet om bruk av vilkår og hvordan normgivende satser påvirker de faktiske sosialhjelpsutbetalingene. Den andre hovedproblemstillingen er knyttet til hvilke konsekvenser bruk av vilkår og forskjeller i sosialhjelpssatsene har på klientene, herunder klientenes tilfredshet med bruk av vilkår, avgang fra sosialhjelp, mobilitet blant sosialhjelpsmottakere og kriminalitet. | |
