Evaluering av samordningsforsøket : effekt- og strømningsanalyse

Abstract

Rapporten om Samordningsforsøket er den siste i rekken av rapporter som er publisert i forbindelse med evalueringen av samarbeidet mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Forsøkene startet opp i 2002 og ble avsluttet ved utgangen av 2005. Formålet med forsøkene har vært å samordne tjenestene i de tre etatene med tanke på å nå målet om å få flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp. I denne rapporten har vi undersøkt om forsøkene har bidratt til målet om å få flere i jobb, færre kasteballer og mindre innelåsingseffekter. Undersøkelsen baserer seg på kvantitative registerdata og på sammenligninger av klientforløp i forsøkene med tilsvarende klientforløp i et utvalg sammenligningskommuner. En hovedkonklusjon i rapporten er at sannsynligheten for å gå over fra en trygdetilstand til et arbeidsforhold er større i forsøkskommunene enn i sammenligningskommunene. Resultatene tyder videre på at forsøkene først og fremst har hatt effekter på overgangen til jobb for de gruppene som står et stykke fra, men ikke for langt fra arbeidsmarkedet. For de gruppene som står lengst fra eller nærmest arbeidsmarkedet har forsøkene ingen jobbeffekt. En annen hovedkonklusjon er at det i forsøkene synes å være noe mindre kasteballproblematikk enn i sammenligningskommunene. Denne konklusjonen baserer seg på en analyse av såkalte planlagte og ikke-planlagte forløp. Den siste typen forløp benyttes som indikator på kasteballproblematikken. Dersom vi legger til grunn en vid definisjon av ikke-planlagte forløp, viser analysene at det er signifikant mindre sjanse for å bli kasteball i forsøkene enn i sammenligningskommunene. En tredje hovedkonklusjon er at det ikke synes å være noe mindre innelåsingseffekter i forsøkene enn i sammenligningskommunene. Denne konklusjonen baserer seg på en analyse der vi beregner sannsynligheten av å være i lange uendrede forløp med rehabiliteringspenger eller sosialhjelp.