| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen omhandler arbeidsmarkedstiltakene (AMB) i Telemark. Hovedproblemstillingene i rapporten er hva slags virkninger AMBene (fase 2) i Telemark har på de yrkeshemmedes jobbsuksess, hvem som rekrutteres til bedriftene, hvem som har størst utbytte av å være i en AMB og hvordan brukerne opplever dette tiltaket. Disse problemstillingene er belyst ved hjelp av data fra tre ulike kilder. Den første er registerdata for perioden 1996-1999 som omfatter både deltaker i AMB og andre tiltak for yrkeshemmede. Den andre er registerdata for perioden 1999-2004 som kun omfatter deltakere i AMB. Den tredje datakilden er en egen spørreundersøkelse gjennomført overfor tidligere deltakere i AMB i Telemark. Med utgangspunkt i datasettet for 1996-1999 sammenligner vi jobbeffektene av AMB-tiltaket med andre arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, samt AMB-tiltaket i Telemark med AMB-tiltaket i resten av landet. Sammenlignet med tiltak som utdanning, hospitering og offentlige sysselsettingstiltak, ga det verken spesielt bedre eller dårligere jobbeffekt å være i AMB fase 2. I utgangspunktet fant vi at AMBene i Telemark hadde noe bedre jobbresultater enn AMBene i resten av landet, men når vi kontrollerte for ulike bakgrunnskjennetegn ved tiltaksdeltakerne, ble effekten svekket og knapt nok signifikant. I rapporten stiller vi også spørsmål om hvem som har størst utbytte av å være i et AMB-tiltak. Her fant vi at det var tre grupper om hadde spesielt god jobbeffekt av å være i AMB-tiltak sammenlignet med å være i andre tiltak. Det var de yngste (under 30 år), førstegenerasjonsinnvandrere og brukere som tidligere hadde vært gjennom en periode med medisinsk rehabilitering. Med andre ord kan vi si at AMBene er spesielt gode på å få disse tre gruppene ut i jobb. Ut fra hensynet til en mest mulig optimal utnyttelse av de samlede tiltaksressursene, skulle vi dermed forventet at disse tre gruppene i større grad ble rekruttert til AMB-tiltatakene enn til andre tiltak. Dette viser seg bare delvis å være riktig. Riktignok viser det seg å være en forholdsvis stor andel med innvandrerbakgrunn i AMB-tiltakene, men ikke spesielt stor andel unge personer eller personer med bakgrunn fra medisinsk rehabilitering. Analysene viser også at det er enkelte grupper som har relativt sett dårligere effekt av å være i AMB-tiltaket sammenlignet med andre tiltak. Dette gjelder de med lang tiltakshistorie bak seg og de eldste (over 50 år). Blant disse gruppene skulle vi dermed forventet at det var en forholdsvis liten rekruttering til AMB sammenlignet med andre tiltak. Dette viser seg ikke å være tilfellet. Sammenlignet med andre tiltak er det en viss overrepresentasjon av de over 50 år og de med lang tiltaksbakgrunn i AMB-tiltaket. Rekrutteringen til AMB i Telemark skiller seg noe fra rekrutteringsmønsteret i resten av landet. I Telemark finner vi at AMBene ??i motsetning til AMBene i resten av landet ??rekrutterer en relativt stor gruppe av de yngste (under 30 år). Samtidig rekrutteres det til AMBene i Telemark en relativt liten andel førstegenerasjonsinnvandrere. Når det gjelder de med bakgrunn fra et rehabiliteringsopplegg, finner vi imidlertid at rekrutteringen i Telemark er mer i samsvar med rekrutteringen i resten av landet, dvs. at det rekrutteres relativt få fra denne gruppen til AMB. Med andre ord finner vi i Telemark som i resten av landet, at det ikke er helt samsvar mellom hvilke grupper AMB-ene har effekt for og hvem som rekrutteres til dette tiltaket. Med bakgrunn i datasettet fra 1999 til 2004 sammenligner vi jobbeffektene av AMB-tiltaket i Telemark med AMB-tiltaket i resten av landet. Samlet for hele perioden, ser vi her antydninger til at AMBene i Telemark har bedre resultater enn resten av landet. Men på samme måte som i den forrige perioden (1996-1999), finner vi at denne tendensen nærmest forsvinner når vi kontrollerer for bakgrunnskjennetegn ved deltakerne. Når vi ser på utviklingen innenfor perioden 1999-2004, finner vi likevel at AMB-tiltaket i Telemark har en mer positiv utvikling enn i resten av landet. Resultatene varierer imidlertid noe mellom ulike arbeidskontordistrikt i Telemark. Men disse resultatene er noe usikre, dels fordi utvalget er lite og dels fordi ulike målemetoder gir noe ulike resultater. I den siste delen av rapporten presenteres resultater fra brukerundersøkelsen overfor tidligere AMB-deltakere i Telemark. Resultatene her viser at deltakerne er mest fornøyd med det sosiale ved AMBene, middels fornøyd med opplæringen og arbeidspraksisen og minst fornøyd med oppfølgingen og bistand de har fått til å finne ordinært arbeid. I det siste tilfellet kommer verken arbeidsmarkedsbedriftene eller Aetat særlig godt ut sett fra AMB-deltakernes side. Selv om mange opplever at de har fått mye ut av oppholdet ved AMBene, kan vi med bakgrunn i disse resultatene likevel stille spørsmål om AMBene i stor nok grad legger vekt på målsettingen om å få flere deltakere over i ordinært arbeid eller i egenfinansiert utdanning. | |
