Landskap og livskvalitet. Metodologi for brukerbasert stedsutvikling i distriktene, med Ulefoss som case

Abstract

Kvalifiseringsprosjektet bygger på den hypotesen at de objektive egenskapene ved et livsmiljø ikke i seg selv sikrer den subjektive opplevelsen av livskvalitet. Prosjektets mål har vært å undersøke hvordan man i et lokalsamfunn som Ulefoss i høyere grad kan forankre attraktivitetstiltak i beboernes subjektive opplevelse. Objektivt sett byr landskapet i og omkring Ulefoss (forstått som utemiljøet generelt) på helt spesielle kvaliteter med et usedvanlig naturhistorisk og kulturhistorisk mangfold, ideelle muligheter for læring, friluftsliv, reiseliv og andre næringer, både til lands og til vanns. Likevel opplever Ulefoss en betydelig befolkningsreduksjon. Nome kommune har iverksatt tunge tiltak for å snu tendensen, uten at det har endret befolkningens holdning og økt områdets attraktivitet. Dette medfører tapt fortjeneste for offentlig og privat sektor, og sviktende livskvalitet kan dessuten medføre økonomiske belastninger for det offentlige. De iverksatte prosjektene har imidlertid hatt fokus på de objektive egenskapene ved miljøet, mens disse egenskapene kanskje ikke er like verdifulle eller avgjørende for den subjektive opplevelsen av livskvalitet. Nærværende prosjekt har fokusert på de ulike befolkningsgruppers egne opplevelser av det landskapet de bebor, og undersøkt hva folk selv definerer som livskvalitet. Gjennom samtaler med beboerne og deres fotografering og videoopptak, spørreundersøkelser, elevoppgaver og et avsluttende folkemøte har vi forsøkt å kartlegge ulefossingenes bruk av og forventninger til sitt landskap. Den innsamlede informasjon bør legges til grunn med henblikk på en bedre utnyttelse av landskapets potensial og dermed for en bedring av befolkningens livskvalitet. Prosjektet kan betraktes som et pilotprosjekt for så vidt som det har prøvet ut en mer brukerbasert og innovativ metodologi for stedsutvikling i Ulefoss spesielt, men med relevans for distriktskommuner generelt. Prosjektets resultater kan således bidra til kunnskapsutvikling, verdiskaping og en mer bærekraftog utvikling, som gjennom et hovedprosjekt kan videreføres i større deler av denne og andre regioner.