Show simple item record

dc.contributor.authorHeggenes, Jan
dc.contributor.authorSageie, Jostein
dc.contributor.authorKvisberglien, Evie
dc.contributor.authorLoland, Bjørn
dc.contributor.authorStoll, Signe
dc.coverage.spatialFarris
dc.coverage.spatialSiljanelva
dc.coverage.spatialSiljan
dc.coverage.spatialLarvik
dc.coverage.spatialPorsgrunn
dc.date.accessioned2013-02-04T11:24:22Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:28:17Z
dc.date.available2013-02-04T11:24:22Z
dc.date.available2017-04-19T13:28:17Z
dc.date.issued2013-02-04T11:24:22Z
dc.identifier.citationHeggenes, J., Sageie, J., Kvisberglien, E., Loland, B. & Stoll, S. Biologiske forutsetninger for produksjon av laks- og sjøørret i Farris og Siljanelva opp til Lakssjø. HiT-skrift 9/2012. Høgskolen i Telemark, 2012
dc.identifier.isbn978-82-7206-361-9
dc.identifier.isbn978-82-7206-362-6
dc.identifier.issn1503-3767
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439209
dc.description.abstractFarris-Siljanelva vassdraget (492 km2, nord-sør fra Skrim-fjella til Larvik ca. 60 km, gjennomsnittsvannføring ca. 20 m3s-1 ved Kiste) hadde naturlig laks og sjøørret på en vel 40 km lang strekning i Farris-Siljanelva (Hogstadstryken). Ca. 1645 ble oppvandring stengt av en dam ved utløpet av Farris. En resterende elvestrekning på ca. 800 m ned til utløp i sjøen ved Larvik (Hammerdalen) er sterkt påvirket av inngrep (restvannføring, terskler), men kan i perioder med mye vann være tilgjengelig for oppvandring. Vassdraget har i dag 6 reguleringsmagasin og 5 kraftstasjoner. Dersom laks og sjøørret kan komme forbi dam ved utløp Farris, vil alle småvassdrag til Farris (ca. 20 km vandringsvei) bli tilgjengelige, samt 4-5 km av hovedtilløpet Siljanelva opp til Lakssjø og Kistefoss. En styringsgruppe for Farris/Siljanvassdraget har tatt initiativ til en utredning om oppgangs muligheter for laks og sjøørret i vassdraget. En hovedmålsetting var derfor å utrede vassdragets nåværende forutsetninger for å kunne produsere laks og sjøørret. De nederste 2,2 km av Siljanelva er dype og stilleflytende habitater som er mindre gunstige for produksjon av laks, mens ørret i større grad vil kunne produseres. Et strykdominert midtparti på ca. 1,2 km (fra Dåpan til Merkedammen) er gode oppveksthabitater både for laks og ørret. Her er også potensielt gode gyteområder. De øverste 600 m opp til Lakssjø er igjen mer stilleflytende habitater med enkelte kortere småstryk (avhengig av vannføring) som potensielle produksjonsområder. Elektrofisket indikerer at småvassdragene i dag har en vesentlig produksjon av stasjonær ørret. Hovedelva kunne ikke avfiskes pga. for mye vann. De mindre vassdragene vil være viktigere for ev. produksjon av sjøørret, mens Siljanelva sannsynligvis vil være hovedproduksjonsområdet for laks. Teoretiske beregninger viser en mulig lakseproduksjon i størrelsesorden 30-200 laks. Hammerdalen har i dag (sjø)ørret og vil også produsere laks (størrelsesorden 5-15 laks ). For oppvandring må nåværende terskler bygges om, og det må bygges trapp/omløpsbekk forbi Farrisdammen. Nåværende strykstrekninger trenger ikke tiltak, men gytearealer bør økes. Det vesentligste tiltaket i Hammerdalen vil i tillegg være tilstrekkelige vannføringer for oppvandring og utvandring. Vannkvaliteten her bør overvåkes.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.relation.ispartofseriesHiT skrift
dc.subjectelv
dc.subjectlaks
dc.subjectørret
dc.subjectregulering
dc.subjecthabitat
dc.subjectproduksjon
dc.subjectrehabilitering
dc.titleBiologiske forutsetninger for produksjon av laks- og sjøørret i Farris og Siljanelva opp til Lakssjø
dc.typeResearch report
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© The Authors/Telemark University College
dc.subject.nsi488


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record