Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHeggenes, Jan
dc.contributor.authorSageie, Jostein
dc.contributor.authorKristiansen, Jostein
dc.date.accessioned2009-06-26T12:23:27Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:28:16Z
dc.date.available2009-06-26T12:23:27Z
dc.date.available2017-04-19T13:28:16Z
dc.date.issued2009-06-26T12:23:27Z
dc.identifier.isbn978-82-7206-298-8
dc.identifier.issn1503-3767
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439208
dc.description.abstractTokkeåi ved Dalen hadde en naturlig gjennomsnittsvannføring på ca. 92 m3s-1, men har etter reguleringsinngrep hovedsakelig på 1960 tallet en median vannføring på 16-17 m3s-1. Denne er bestemt av kjøringen av Lio kraftverk med en normal driftsvannføring omkring 12 m3s-1 samt en restvannføring på median ca. 3 m3s-1. I forbindelse med regulering og flomsikring ble elvestrekningen også delvis forbygd og kanalisert (1960-tallet). I tre omganger (ca. 1961, 1971 og 1984) ble det bygd til sammen 15 terskler på strekningen for å øke habitat variasjonen og forbedre fiskeproduksjonen. Disse inngrepene har hatt konsekvenser for gyte-, oppvekst- og leveforholdene bl.a. for ørret som er den dominerende fiskeart. Tokkeåi har en stasjonær ørretbestand, og er også det viktigste gyte- og oppvekstområdet for ørret i Bandak. En nylig innført art, ørekyte, er i ferd med å etablere seg i elva. På oppdrag fra Statkraft er nåværende habitatforhold systematisk klassifisert (morfodynamisk enhet, mesohabitat, strømtype, substrat, skjul) og kartlagt i felt og deretter digitalisert på kart og ortofoto. Basert på en gjennomgang av kjente typer rehabiliteringstiltak, er aktuelle tiltak foreslått bl.a. under disse forutsetninger: 1) mest mulig naturlignende, 2) rehabilitere økologisk dynamikk, 3) rekruttere ørret til Bandak, 4) større stedegen ørret, og 5) sammenheng med omliggende landskap og bygdebilde, 6) øke verdien for friluftsliv (herunder fritidsfiske). Videre er det forutsetninger at 7) hovedstrukturen på den kanaliserte strekning ikke endres vesentlig (sikkerhets/flomhensyn) og 8) dimensjonerende vannføring er nåværende vannføringsregime med mest vanlige vannføringer på ca. 15-16 m3s-1 (bestemt av Lio kraftverk) med flommer opp til 100 m3s-1. Plan for tiltak er digitalisert og vist på detaljerte ortofoto. Dominerende habitattyper i dag er brede, grunne, ikke-turbulente glidninger og terskeldammer, samt brede og grunne mer turbulente småstryk ved terskler. Viktige typer av tiltak som foreslås er 1) elvebredds’fot’ (strømkonsentrator) på stille partier i form av lave stein/grusøyrer av lokale masser som også bryter opp en ensformig strandlinje, 2) utgravinger for mer varierte dybdeforhold (jfr. uttak av masser til elvebredds’fot’), 3) utlegging av stein og blokk som skaper mer hydraulisk variasjon, og 4) ombygging av eksisterende terskler mot mer dype blankstryk. Kjente eksisterende gyteområder berøres ikke av tiltakene.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.relation.ispartofseriesHiT skrift
dc.subjectelver
dc.subjectørret
dc.subjectregulering
dc.subjectvannføring
dc.subjecthabitat
dc.subjectrehabiliteringstiltak
dc.titleRehabilitering av elvehabitat i Tokkeåi, Dalen i Telemark : tilstand og tiltak
dc.typeResearch report
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© The Authors/Telemark University College
dc.subject.nsi488
dc.subject.nsi454


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel